I denne artikkelen vil vi utforske Nobels fredspris 2012 fra forskjellige perspektiver, med sikte på å fordype oss i dens betydning, viktighet og anvendelser. På samme måte vil vi analysere implikasjonene som Nobels fredspris 2012 har i ulike sammenhenger, enten det er i den personlige, faglige, sosiale eller kulturelle sfæren. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta opp ulike aspekter knyttet til Nobels fredspris 2012, med det formål å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom refleksjon, analyse og forskning har vi som mål å gi leseren en bredere og mer detaljert forståelse av Nobels fredspris 2012, slik at de kan tilegne seg relevant og nyttig kunnskap for sin personlige og faglige utvikling.
![]() |
Nobels fredspris 2012 |
Nobels fredspris 2012 ble tildelt Den europeiske union.[1] Den norske Nobelkomite begrunnet tildelingen med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»[2] Tildelingen ble annonsert 12. oktober 2012, mens prisen ble delt ut i Oslo rådhus 10. desember 2012.
Det var totalt 231 nominasjoner for prisen i 2012, en liten nedgang fra redkordhøye 247 kandidater i 2011.[3] 43 av nominasjonene var organisasjoner, mens de resterende 188 var enkeltpersoner, nominert enten alene, sammen med andre eller sammen med organisasjoner.[4]
Den norske Nobelkomités fem medlemmer, alle utpekt av Stortinget, hadde som oppgave å velge ut hvem som skulle motta prisen. Nobelkomiteen bestod av følgende medlemmer i 2012: Thorbjørn Jagland (leder), Kaci Kullmann Five (nestleder), Inger-Marie Ytterhorn, Berit Reiss-Andersen, og Gunnar Stålsett (varamedlem, møtte som følge av Ågot Valles sykdom). Komiteens leder var Norges tidligere statsminister Thorbjørn Jagland.