I dag er Maria Ressa et tema som fortsetter å skape interesse og debatt på ulike områder. I årevis har Maria Ressa vært gjenstand for forskning, diskusjoner og refleksjoner blant eksperter og interesserte i temaet. Dens betydning ligger i dens innflytelse på grunnleggende aspekter ved samfunn, kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Maria Ressas verden for å utforske dens forskjellige fasetter og forstå dens innvirkning i dag. Gjennom dybdeanalyse vil vi søke å belyse nøkkelaspektene ved Maria Ressa og dens relevans i samtiden.
Maria Ressa | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | María Angelita Delfín Aycardo 2. okt. 1963 ![]() Manila[1] | ||
Beskjeftigelse | Journalist,[2] redaktør,[3] universitetslærer[3] | ||
Utdannet ved | Princeton University University of the Philippines Diliman Toms River High School North St. Scholastica's College | ||
Nasjonalitet | Filippinene USA[4] | ||
Språk | Engelsk,[5] tagalog | ||
Medlem av | International Consortium of Investigative Journalists[6] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Golden Pen of Freedom Award (2018)[7]
100 Women (2019)[8] Fulbright-programmet[9] Four Freedoms Award – Freedom of Speech Nobels fredspris (2021) (sammen med: Dmitrij Muratov, forrige: Verdens matvareprogram, tema for: Nobels fredspris 2021)[10] UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Prize (2021)[11] Tucholskyprisen (2020)[12] Asia's Most Influential Philippines (2022)[11] | ||
Debuterte | 1995 | ||
Aktive år | 1995– | ||
Nettsted | https://mariaressa.com/ | ||
![]() |
Nobels fredspris 2021 |
Maria Angelita Ressa (født 1963)[13] er en filippinsk journalist, forfatter og sjefredaktør av den filippinske nettavisen Rappler. Hun ble i 2021 tildelt Nobels fredspris. Hun delte prisen med den russiske journalisten Dmitrij Muratov.[14]
Ressa ble født på Filippinene. Hennes far døde da hun var ett år gammel. Hun vokste opp i Manila til hun var ni år gammel, da familien flyttet til Toms River i New Jersey i USA. Hun avsluttet highschool i 1982.[15]
Hun studerte biologi og engelsk ved Princeton University (New Jersey), der hun fikk bachelor i engelsk, med karakteren cum laude. Deretter dro hun med et Fulbright-stipendium for politisk teater tilbake til Manila. Hun fullførte et masterstudium ved University of the Philippines - Diliman, samtidig som hun startet sin journalistiske virksomhet.[16][17]
Ressa arbeidet for CNN, først i Manila fra 1988 til 1995 og deretter i Jakarta fra 1995 til 2005. Som CNNs ledende undersøkende journalist i Asia spesialiserte hun seg på å undersøke terroristnettverk.[trenger referanse]
Fra 2004 til 2010 ledet Ressa nyhetsavdelingen for det filippinske fjernsyns- og online-konsernet ABS-CBN. Samtidig fortsatt hun sitt arbeid for CNN,[18] og hun skrev også for The Wall Street Journal.[19] I et åpent brev den 11. oktober 2010, meddelte Ressa at hun ikke kom til å forlenge sin seksårskontrakt med ABS-CBN.[20]
Hun byttet jobb til Det internasjonale forskningssentrum for politisk vold og terrorisme (ICPVTR) tilknyttet S. Rajaratnam-instituttet for Internasjonale studier ved Nanyang Technological University i Singapore som Writer in Residence.
Hun har skrevet to bøker om terrorismens vekst i Sørøst-Asia: Seeds of Terror: An Eyewitness Account of Al-Qaidas Newest Center (2011) og From Bin Laden to Facebook 10 Days of Abduction, 10 Years of Terrorism (2013). Hun har også skrevet om Bojinka-planen, som ble avverget på Filippinene. Planen gikk ut på selvmordsattentat mot pave Johannes Paul II under hans Manilabesøk i 1995, tett etterfulgt av selvmordsbombing av elleve interkontinentale passasjerfly over Stillehavet.[21][22]
Hun etablerte nettavisen Rappler i 2012. Nettavisen startet som en Facebook-side i august 2011 under navnet MovePH.[23] Den ble fra 1. januar 2012 en selvstendig webside.[24] Nettstedet er siden blitt en vesentlig nyhetsportal på Filippinene og har mottatt flere lokale og internasjonale priser.[trenger referanse]
Ressa er en av 25 medlemmer av Information and Democracy Commission, som ble lansert i 2018 av Journalister uten grenser.[25][26]
I 2020 ble hun dømt for «cyberlibel» (bakvaskelse på internett)[27][28] rettet mot den filippinske regjering under Philippine Anti-Cybercrime law.[29][30] Dette utløste protester fra menneskerettighetsgrupper og journalister som mente dommen innebar et angrep på pressefriheten.[31][32][33]
Ressa ble nominert til Nobels fredspris for 2021 av Jonas Gahr Støre.[34][35] Ressa og Muratov ble tildelt prisen med begrunnelsen «for their efforts to safeguard freedom of expression, which is a precondition for democracy and lasting peace».[36]