Mohismen er et tema som har skapt stor interesse og debatt i nyere tid. Dens relevans påvirker ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, inkludert teknologi og vitenskap. Etter hvert som tiden går, har Mohismen blitt et sentralt punkt for diskusjon og analyse, med ulike perspektiver og tilnærminger som inviterer oss til å reflektere over dens betydning og mulige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante dimensjonene ved Mohismen, samt dens innflytelse på dagens samfunn.
Mohismen (tradisjonell kinesisk: 墨家, pinyin: Mòyiā, «skolen til Mo»), også kalt Moismen, var et kinesisk filosofisk system grunnlagt av Mo Zi (kjent som Motse eller Micius i Vesten). Den utfoldet seg i den senere del av Zhou-dynastiets epoke, det vil si på samme tid som konfucianismen, taoismen og legalismen, men gikk under og forsvant i Qin-dynastiets tid.
Filosofien til Mo Zi ble fremstilt helhetlig i en bok (Mozi, altså oppkalt etter ham selv).[1] som hans studenter satte sammen fra forelesningsnotatene sine.