I dagens verden er Metamorfoser et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Metamorfoser blitt et vanlig samtaleemne rundt om i verden. Med den raske utviklingen av teknologi og økende globalisering har Metamorfoser fått en betydelig rolle i folks daglige liv. Denne artikkelen vil se nærmere på virkningen av Metamorfoser på ulike aspekter av samfunnet og utforske hvordan den har formet verden vi lever i. Gjennom detaljert analyse tar vi sikte på å belyse de mange aspektene ved Metamorfoser og hvordan det har utviklet seg over tid.
Metamorfoser (gresk Metamorphoses = Forvandlinger) er et poetisk verk i femten deler av den romerske skribenten Ovid og er hans hovedverk, sannsynligvis forfattet umiddelbart før dikterens eksil i 8 e.Kr.
Det er et epos skrevet på heksameter som samler om lag 250 små og store fortellinger i femten bøker. Ovid gjenforteller verdenshistorien med spesielt blikk på mytologien og de overnaturlige forvandlinger som den greske og romerske mytologien fortalte om. Et trekk som går igjen er beskrivelsen av de forvandlinger som mytiske skikkelser gjennomgikk, derav navnet. Verket både støtter seg til og polemiserer mot den hellenistiske dikteren Kallimakhos som skrev mytologiske smådikt som ble samlet under tittelen Aitia (gresk: Årsaker).
Metamorfoser er noen år yngre enn Vergils Æneiden, men ånden er de to verkene vidt forskjellige. Selv om Ovid ikke direkte kritiserer keiser Augustus har verkets undertekst en brodd mot keiseren.
Fortellingen om Filemon og Baukis, som ikke er kjent fra andre tekster, forteller om et eldre ektepar som får guder på besøk.
Den danske professor Otto Steen Due har oversatt Metamorfoser til dansk i 1989 (Ovids Forvandlinger på danske vers, Århus: Centrum), revidert i 2005 (Ovids Metamorfoser på dansk, København: Gyldendal).
Utdrag fra første bok, om kosmogoni, er oversatt til norsk i antologien Romersk religion, 2010.