Mellombølge

I dagens verden har Mellombølge fått enestående relevans. Enten det er en persons historie, en analyse av et dypt emne, markeringen av en viktig dato eller noe annet, har Mellombølge fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Betydningen av Mellombølge har overskredet grenser og kulturelle barrierer, og har blitt et tema for diskusjon og debatt på flere områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Mellombølge og dens innvirkning på dagens samfunn, og analysere dens relevans og betydning i ulike sammenhenger.

Namsos hadde mellombølgesender til 1978.[1] Foto fra 1957 fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Fotograf:L.S.

Mellombølgen (MF) dekker radiofrekvensområdet mellom 300 kHz og 3000 kHz.[2] Om kvelden og natten reflekteres signalene i ionosfæren og kan rekke langt, ofte over det meste av kontinentet det sendes fra. Mellombølgen har derfor vært mye brukt til kringkasting og til skipsradiosamband.

Mellombølgen blir ofte referert til den delen av MF-frekvensområdet (300–3000 kHz) hvor vi finner kommersiell AM-kringkasting. Disse kringkasterne har konsesjon på frekvensene mellom 525 kHz til 1615 kHz (1705 kHz i Nord-Amerika, Australia og deler av Syd-Amerika.)

Bølgelengde: 100–1000 meter.[2]

Fram til slutten av 1970-årene hadde mange norske byer mellombølgesendere som sendte NRKs programmer. De eneste norske mellombølgesendere i 2023 er Longyearbyen som sender på 1485 kHz og Bergen Kringkaster på 1314 kHz.[3][4] Longyearbyen fikk ny sender i 2020.[5]

Referanser

  1. ^ Norske kringkastningsendere. la9dl.no. Besøkt 23. september 2021.
  2. ^ a b Stokke, Knut N. (1994). Fra sender til mottaker: innføring i radiotransmisjon. Stabekk: Vett & Viten. s. 3,37. ISBN 8241201796. 
  3. ^ «Norske AM kringkastningsendere 1923–2016». Besøkt 11. januar 2017. 
  4. ^ Bjarne Andre Myklebust (11. juni 2019). «Vedrørende AM-sendinger fra Ingøy og Longyearbyen» (PDF). NRK. Besøkt 5. april 2022. 
  5. ^ Bårdseth, Audun (28. mai 2020). «Snart bedre radiodekning på Svalbard». Svalbardposten. Besøkt 9. februar 2024.