I dagens verden har Mellombølge fått enestående relevans. Enten det er en persons historie, en analyse av et dypt emne, markeringen av en viktig dato eller noe annet, har Mellombølge fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Betydningen av Mellombølge har overskredet grenser og kulturelle barrierer, og har blitt et tema for diskusjon og debatt på flere områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Mellombølge og dens innvirkning på dagens samfunn, og analysere dens relevans og betydning i ulike sammenhenger.
Mellombølgen (MF) dekker radiofrekvensområdet mellom 300 kHz og 3000 kHz.[2] Om kvelden og natten reflekteres signalene i ionosfæren og kan rekke langt, ofte over det meste av kontinentet det sendes fra. Mellombølgen har derfor vært mye brukt til kringkasting og til skipsradiosamband.
Mellombølgen blir ofte referert til den delen av MF-frekvensområdet (300–3000 kHz) hvor vi finner kommersiell AM-kringkasting. Disse kringkasterne har konsesjon på frekvensene mellom 525 kHz til 1615 kHz (1705 kHz i Nord-Amerika, Australia og deler av Syd-Amerika.)
Bølgelengde: 100–1000 meter.[2]
Fram til slutten av 1970-årene hadde mange norske byer mellombølgesendere som sendte NRKs programmer. De eneste norske mellombølgesendere i 2023 er Longyearbyen som sender på 1485 kHz og Bergen Kringkaster på 1314 kHz.[3][4] Longyearbyen fikk ny sender i 2020.[5]