Radiofrekvens

I våre dager er Radiofrekvens et tema som har vakt stor interesse på ulike områder. Fra politikk til helse, mote og teknologi har Radiofrekvens blitt et tilbakevendende snakk. Meningene om denne saken er varierte og polariserte, noe som har skapt en berikende og til tider opphetet debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Radiofrekvens og hvordan det påvirker vårt nåværende samfunn. I tillegg vil vi analysere utviklingen gjennom årene og prognosen for fremtiden. Uten tvil er Radiofrekvens et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og fortjener dyp og velargumentert refleksjon.

Radiofrekvens angis i antall hertz (Hz) (svingninger per sekund).

Det er vanlig å bruke følgende klassifikasjon eller gruppeinndeling av frekvens- og bølgebånd:

Frekvensområde Fork. ITU-band Frekvenser Bølgelengde
Under 3 Hz >100 000 km
Ekstremt lave frekvenser ELF 1 3-30 Hz 100 000 km – 10 000 km
(100 Mm - 10 Mm)
Superlave frekvenser SLF 2 30-300 Hz 10 000 km – 1000 km
(10 Mm - 1 Mm)
Ultralave frekvenser ULF 3 300–3000 Hz 1000 km – 100 km
Veldig lave frekvenser VLF 4 3–30 kHz 100 km – 10 km
Lave frekvenser (Langbølgen) LF 5 30–300 kHz 10 km – 1 km
Mellomfrekvenser (Mellombølgen) MF 6 300–3000 kHz 1 km – 100 m
Høye frekvenser (Kortbølgen) HF 7 3–30 MHz 100 m – 10 m
Veldig høye frekvenser VHF 8 30–300 MHz 10 m – 1 m
Ultrahøye frekvenser UHF 9 300–3000 MHz 1 m – 100 mm
Superhøye frekvenser SHF 10 3–30 GHz 100 mm – 10 mm
Ekstremt høye frekvenser EHF 11 30–300 GHz 10 mm – 1 mm
Over 300 GHz < 1 mm

Eksterne lenker

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. «Frekvenstillatelser». Besøkt 4. oktober 2024. 

Se også