Veldig høy frekvens

I dagens artikkel skal vi utforske i detalj om Veldig høy frekvens, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Veldig høy frekvens er et tema som har skapt stor debatt på ulike områder og har vakt stor interesse i samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Veldig høy frekvens, fra opprinnelsen til dens virkning i dag. Vi vil utforske dens forskjellige dimensjoner, dens relevans i dag og implikasjonene den har for forskjellige sektorer. I tillegg vil vi undersøke meningene til eksperter om emnet, samt erfaringene til personer som har blitt direkte berørt av Veldig høy frekvens. Uten tvil er dette et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket i dybden. Bli med oss ​​på denne fascinerende oppdagelsesreisen om Veldig høy frekvens!

Veldig høy frekvens (VHF) er elektromagnetisk stråling i området 30 til 300 MHz.[1]

VHF-området brukes mye til kringkasting og telefoni. Radiosignalene har normalt en rekkevidde like langt som øyet kan se, og frekvensområdet er særlig godt egnet i Norge siden radiosignalene blir reflektert av fjell som lys av et speil. Radiobølgene kan også "krumme seg rundt" en skarp fjellkam. En radiosender på en fjelltopp kan derfor ha dekning ned i en dal, selv om det ikke er innenfor synsvidde.

I VHF-området ligger FM-båndet mellom 87,5 og 108 MHz. DAB-radio bruker frekvenser fra 174 til 230 MHz. Andre brukere er flynavigasjon 108-118 MHz, flytelefoni, 118-136 MHz, amatørradiobånd, såkalt "lukkede nett" (Politi, brannvesen, Røde kors, etc), jaktradio og maritim VHF (mellom skip). Tidligere brukte Offentlig Landmobil Telefoni (OLT) frekvensområdet rundt 160 MHz. Øvre del av VHF-båndet (200-300MHz) har vært benyttet til TV-sendinger, trådløse mikrofoner og medisinsk overvåkning.

Bølgelengde: 1–10 meter.[1]

Referanser

  1. ^ a b Stokke, Knut N. (1994). Fra sender til mottaker: innføring i radiotransmisjon. Stabekk: Vett & Viten. s. 3,37. ISBN 8241201796.