Matthias Georg Monn

I dagens verden er Matthias Georg Monn et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er på det akademiske feltet, i arbeidslivet eller i samfunnet generelt, har Matthias Georg Monn blitt et tema med relevans og aktualitet. Meningene om denne saken er varierte, og derfor er det viktig å analysere og reflektere over Matthias Georg Monn fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Matthias Georg Monn, dens innvirkning i dag og mulige fremtidige scenarier. På samme måte vil vi fordype oss i refleksjonene og debattene den har skapt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.

Matthias Georg Monn
Født9. apr. 1717[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]
Død3. okt. 1750[1][2][6][3]Rediger på Wikidata (33 år)
Wien[7][6]
BeskjeftigelseKomponist, organist, lærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetØsterrike
PeriodeBarokkmusikk, Wienerklassisismen
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel

Matthias Georg Monn, døpenavn Johann Georg Mann, (1717–1750) var en innflytelsesrik østerriksk komponist, organist og musikkpedagog i overgangen mellom barokken og wienerklassisismen, en periode som kalles den wienske førklassisismen (ca. 1730 til 1760).

Liv

Monn var sønn av kusken Jakob Mann og Katharina Päsching. Døpenavnet ble endret, sannsynligvis for å unngå forveksling med broren Johann Christoph (1726?–1782) som også var musiker og komponist.

Monn var i ung alder korgutt i Klosterneuburg ved Wien, seinere fikk han organistpost på samme sted, og tidligst fra 1738 var han førsteorganist ved Karlskirche i Wien. Stort mer er ikke dokumentert om livet hans.

Monns helse var svak hele livet og han døde av en «Lungl-Defect», sannsynligvis tuberkulose, bare 33 år gammel.

Musikkhistorisk betydning

Ved siden av Georg Christoph Wagenseil, Leopold Mozart, Josef Starzer og andre samtidige komponister, dannet Monn en skole av østerrikske komponister som hadde studert kontrapunktikken til Johann Sebastian Bach og Johann Joseph Fux, men som også gjennomførte stilskiftet fra barokken til rokokkoens mindre stringent oppbygde og mer elegante musikk.

Monn og Wagenseil bygde ut sidetemaet og gjennomføringsdelen, noe som peker fram mot sonatesatsformen, og som ble en en viktig forutsetning for den første wienerskolen. Senere perfeksjonerte brødrene Michael og Joseph Haydn disse musikalske virkemidlene.

Verk og autensitetsproblem

Verklista til Monn omfatter seksten symfonier, flere strykekvartetter, sonater, messer og verk for fiolin og cembalo eller pianoforte.

Autensiteten til Monns verk er ikke sikkert fastslått, da nesten alle er bevart som avskrifter fra 1780-årene og derfor kan stamme fra broren Johann Christoph Monn. Det er ikke en gang sikkert fastslått at «Johann Georg Mann», født 1717, faktisk er den samme personen som organisten Matthias Georg Monn som døde i 1750.

Arnold Schönberg transkriberte et av Monns cembaloverk for cello og gav det en fri bearbeiding.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 41698
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 983825, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ International Music Score Library Project, oppført som Georg Matthias Monn, IMSLP-identifikator Category:Monn,_Georg_Matthias, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
  6. ^ a b Mann, Mathias Georg (BLKÖ)
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014

Kilder

Eksterne lenker