I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Den galante stilen ytterligere. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i forskjellige aspekter som vil tillate oss å bedre forstå dens relevans og innflytelse på livene våre. Vi vil analysere betydningen på forskjellige områder, så vel som meningene fra eksperter om emnet. I tillegg vil vi undersøke noen suksesshistorier og utfordringer i forhold til Den galante stilen, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon om dette spennende temaet. Gjør deg klar til å oppdage alt det er å vite om Den galante stilen!
| Middelalderen (476–1400) |
| Renessansen (1400–1600) |
| Barokken (1600–1760) |
| Galant (1720–1770) |
| Klassisismen (1730–1820) |
| Romantikken (1815–1910) |
| Impresjonismen (1875–1925) |
| Nyklassisisme (1910–1960) |
Den galante stilen (også førklassisk og rokokkomusikk) er en musikalsk stilretning fra 2. halvdel av 1700-tallet i overgangen mellom barokkmusikken og klassisismen.
Stilen oppsto i senbarokken, som en reaksjon på barokkens strengt polyfone stil, og betegner i større grad en måte å skrive musikk på enn en epoke. Tidsmessig falt førklassisisme sammen med de visuelle kunstartenes rokokkotid, og da musikkstilen i et visst monn også kan sies å dele noen kjennetegn med tidens visuelle kunst, eksempelvis friskhet, tilgjengelighet og sjarme, kalles den iblant «rokokkomusikk».
I Tyskland oppsto «den følsomme stilen» (empfindsamer Stil) som en intensivering av den galante stilen. Sentralt står friheten til å uttrykke følelser, og musikken er full av overraskelser som brå, hyppige og uventede modulasjoner, teksturendringer, pauser, uvanlige melodivendinger, uforberedte dissonanser og plutselige sforzandi.
Førklassisismen ble gjerne delt opp de fire «skolene»: Paris (galant), Berlin (følsom), Mannheim (mellom de to forannevnte) og Wiener (forløper for wienerklassisismen).
Fra Kristiansand kom norsk-dansk-tyske Johan Henrik Freithoff, som til dels skrev i galant stil.