Samfunnsvitenskap

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Samfunnsvitenskap fra et bredt og detaljert perspektiv. Dette emnet har vært gjenstand for debatt og studier på ulike områder, så det er relevant å analysere det fra ulike disipliner og tilnærminger. Gjennom artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Samfunnsvitenskap, inkludert dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner. I tillegg vil vi fordype oss i de ulike meningene og standpunktene som finnes rundt dette temaet, med mål om å tilby en komplett og balansert visjon. Gjennom denne helhetlige tilnærmingen søker vi å gi leseren en dyp og berikende forståelse av Samfunnsvitenskap, og dermed berike kunnskap og refleksjon rundt dette temaet.

Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker. De eldste samfunnsvitenskapene, som økonomi, har en lang historie. Moderne samfunnsvitenskaper begynte å vokse frem ved universiteter på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, men det var først fra midten av 1900-tallet at samfunnsvitenskapene fikk en stor plass ved universitetene og som styringsvitenskaper i offentlig forvaltning og politikk.

Samfunnsvitenskapene

Fag som typisk regnes som samfunnsvitenskap er

Noen fag kan ha forbindelseslinjer til både samfunnsvitenskap og andre fagområder. Medievitenskap kan regnes både som del av samfunnsvitenskapen og humaniora. Informasjonsvitenskap har innslag av samfunnsvitenskap og humaniora ved siden av matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag. Historie har berøringspunkter med samfunnsvitenskap, men regnes som oftest som et humanistisk fag. Psykologi blir ofte regnet som en av samfunnsvitenskapene, men faget har berøringspunkter med både humaniora og natur-/helsevitenskapene.

Utdanning

Samfunnsvitenskapene vokste frem som egne utdanninger først og fremst på 1900-tallet. Tidlig på 1900-tallet hørte samfunnsvitenskapene i stor grad under enten historisk-filosofiske eller juridiske fakulteter; den norske graden cand.oecon. ble opprinnelig innført som en tilleggsutdannelse for jurister i 1905. I etterkrigstiden ble samfunnsvitenskapene samlet i egne samfunnsvitenskapelige fakulteter ved mange universiteter. Det er svært mange ulike grader innen samfunnsvitenskapelige fag, både i Norge og internasjonalt. Generelt betegner begrepet samfunnsviter en person med høyere grads eksamen i et samfunnsvitenskapelig fag, men begrepet er først og fremst en fellesbetegnelse og det er vanligere å bruke mer presise betegnelser som angir fag (f.eks. «statsviter» eller «samfunnsøkonom»).

Litteratur

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.