I dagens verden er Informasjonsvitenskap et tema som har blitt svært aktuelt i det moderne samfunnet. Med utviklingen av teknologi og stadige endringer i måten vi kommuniserer på, har Informasjonsvitenskap blitt et interessepunkt for mange. Enten gjennom sosiale nettverk, TV eller andre kommunikasjonsmidler, har Informasjonsvitenskap klart å fange oppmerksomheten til et bredt spekter av befolkningen. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Informasjonsvitenskap og dens innvirkning på livene våre, samt implikasjonene det har for fremtiden. Fra dens innflytelse på politikk og økonomi, til dens rolle i populærkulturen, er Informasjonsvitenskap et fenomen vi ikke kan ignorere.
Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan individer, grupper, organisasjoner og samfunn kan bruke, faktisk bruker og bør bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Faget fokuserer på samvirket mellom teknologien og menneskene som skaper og bruker informasjon og kunnskap ved hjelp av IKT. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan kunnskap, informasjon og data kan bli, faktisk blir og bør bli støttet av teknologier som brukergrensesnitt, informasjonssystemer, kunstig intelligens, dataprogrammer, databaser, datamaskiner og datanettverk - ikke minst internettet.
Informasjonsvitenskap er nært beslektet med, og bygger til dels på, informatikkfaget. Forskjellen er at mens informatikken er åpen for å studere IKT-relaterte fenomener i seg selv, forsøker informasjonsvitenskapen å plassere IKT i en menneskelig, organisatorisk og/eller samfunnsmessig sammenheng. Informasjonsvitenskap har derfor innslag av samfunnsvitenskap og humaniora ved siden av matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag.
Eksempler på informasjonsvitenskapelige kjerneområder er:
Mange fagområder som studerer informatikkanvendelser faller også helt eller delvis inn under informasjonsvitenskapen, i den grad de studerer anvendelsen i en menneskelig, organisatorisk og/eller samfunnsmessig sammenheng. Eksempler på slike anvendte fagområder er bioinformatikk, forvaltningsinformatikk, medisinsk informatikk, helseinformatikk, industriell informatikk, miljøinformatikk, og rettsinformatikk.
Man finner anvendelser av informasjonsvitenskap i nesten alle deler av dagens samfunn. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskapen også til hjelp i andre fagområder. De andre samfunnsvitenskapene benytter informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Andre fag, som helse, medisin, klima, akvakultur, kunsthistorie, språkvitenskap, utdanning og energiforvaltning, drar også nytte av informasjonsvitenskapen, for eksempel til organisering og analyse av tekster, bilder, lyd og video og ved bruk av lokasjonsbaserte mobile applikasjoner.
I Norge er det etablert studier i informasjonsvitenskap blant annet ved universitetene i Oslo (Institutt for informatikk), i Bergen (Institutt for informasjons- og medievitenskap) ved NTNU (Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap) og i Agder (Institutt for informasjonssystemer). Mange av høyskolene tilbyr også informasjonsvitenskapelige studier, for eksempel Høgskolen i Oslo og Akershus (Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag).