I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Lisbeth Holand på det moderne samfunnet. Lisbeth Holand er et tema som har fått aktualitet de siste årene, og har skapt debatter og kontroverser på ulike områder. Gjennom historien har Lisbeth Holand spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle aspekter. I løpet av denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Lisbeth Holand, og ta for seg dens betydning i den nåværende konteksten og dens potensial til å forme fremtiden. I tillegg vil vi undersøke de etiske og moralske implikasjonene som Lisbeth Holand presenterer, så vel som dens mulige langsiktige konsekvenser.
Lisbeth Holand | |||
---|---|---|---|
Født | 20. jan. 1946![]() Rørvik | ||
Beskjeftigelse | Politiker, sosialpedagog ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: cand.polit.) | ||
Parti | Sosialistisk Venstreparti Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling Nei til EU | ||
Leder i Nei til EU | |||
1997–1999 | |||
Forgjenger | Stein Ørnhøi | ||
Etterfølger | Sigbjørn Gjelsvik | ||
Stortingsrepresentant | |||
1989–1997 | |||
Valgkrets | Nordland |
Lisbeth Holand (født 20. januar 1946 på Rørvik i Nord-Trøndelag) er en norsk sosialpedagog og tidligere politiker (SV). Hun var stortingsrepresentant for Nordland 1989–1997.
Hun vokste opp på Rørvik som datter av handelsmann Nils Holand og hustru Gudbjørg (Bjørg) Ryum.[1] Faren var medeier og disponent i familiens silde- og fiskeforretning, som Lisbeths oldefar etablerte i 1906.[2][3] Faren var venstremann og en mye benyttet kommunepolitiker, blant annet som Viknas varaordfører i to perioder.[4]
Etter Steinkjer landsgymnas ble hun cand.polit. med hovedfag i sosialpedagogikk ved Universitetet i Oslo i 1975. På denne tiden var hun i likhet med faren venstrekvinne, og hun satt i sentralstyret i Unge Venstre 1968–1970. Hun giftet seg i 1968 med sivilarkitekt Eivind Holden. Etter noen år som lærer på Rørvik og i Lakselv flyttet hun i 1977 med familien til Brønnøysund, hvor hun ble rådgiver i PPT på Sør-Helgeland. I 1988 fikk hun permisjon for å undervise som høgskolelektor ved Tromsø lærerskole.[1][5]
Holand var innvalgt på Stortinget fra Nordland for SV 1989–1997, hele perioden som medlem av Stortingets justiskomité, fra 1993 også som komitéleder. Hun var delegat til FNs generalforsamling og Europarådets parlamentarikerforsamling.[1][5]
Etter tiden på Stortinget var Holand leder i Nei til EU 1997–1999 og daglig leder for Sør-Helgeland Regionråd 1998–2000, så høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna 2000–2012. Etter dette avgikk Holand med pensjon. Hun er bosatt Brønnøysund. Hun har også hatt verv i Utdanningsforbundet og Human-Etisk Forbund.[5][6]