Ruth Kleppe Aakvaag

Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Ruth Kleppe Aakvaag, som har fått stor aktualitet i nyere tid. Fra opprinnelsen til dens nåværende innvirkning på samfunnet, vil dens utvikling og innflytelse på forskjellige områder bli undersøkt. Ruth Kleppe Aakvaag har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og har skapt debatter og refleksjoner om betydningen og virkningen. Gjennom en omfattende analyse vil ulike perspektiver bli utforsket og et helhetlig syn på Ruth Kleppe Aakvaag vil bli tilbudt, med mål om å gi en dypere forståelse av dette temaet.

Ruth Kleppe Aakvaag
Født5. aug. 1938[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død4. des. 2024[2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseBiokjemiker, politiker, førsteamanuensis, fagforeningsleder Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleTorvild Aakvaag (1990–2020) (avslutningsårsak: ektefelles død)[4]
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge

Ruth Kirsten Kleppe Aakvaag (1938–2024) var en norsk førsteamanuensis i biokjemi ved Universitetet i Bergen, fagforeningsleder, og Høyre-politiker fra Hordaland som var fast møtende vararepresentant på Stortinget 1989–1990 mens Arne Skauge var statsråd.[5][6]

Hun tok cand.real.-grad i 1968, og arbeidet ved Universitetet i Bergen 1966–1991, og ved Bioteknologinemnda 1991–2000. Her var hun sekretariatsleder 1991–1998.

Hun var leder av Forskerforbundet 1980–1984.[7] Sammen med Jens Gabriel Hauge og Terje B. Christensen har hun skrevet Biokjemi – en grunnbok, som kom med første utgave i 1985, og 4. utgave i 2001. [8]

Hun var gift med professor Kjell Kleppe (1934–1988) og fra 1990 med generaldirektør Torvild Aakvaag (1927–2020).

Referanser

  1. ^ a b c Innvalgte fra 1945 -, www.stortinget.no
  2. ^ www.stortinget.no
  3. ^ Stortinget
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  5. ^ «Ruth Kleppe Aakvaag». Stortinget.no. 
  6. ^ Torp, Olaf Chr. (1990). Stortinget i navn og tall. Universitetsforlaget. s. 93–94. ISBN 8200029964. 
  7. ^ Olsen, Kurt-Johnny (1989). Valghåndboken '89. Schibsted. s. 40. ISBN 8251612691. 
  8. ^ Hauge, Jens G. (1994). Biokjemi (3 utg.). TANO. ISBN 8251832047. 

Eksterne lenker