Liang-dynastiet
I dagens artikkel skal vi fordype oss i Liang-dynastiet, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Enten for sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på hverdagen eller dens historiske betydning, har Liang-dynastiet vært gjenstand for debatt, interesse og studier av både eksperter og fans. Fra sin opprinnelse til sin nåværende situasjon, gjennom sin innflytelse på ulike områder og dens utvikling over tid, er Liang-dynastiet et emne som fortjener å bli utforsket i detalj og uttømmende. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige fasettene, analysere implikasjonene og oppdage dens sanne betydning i den nåværende konteksten.
Liang-dynastiet (kinesisk: 梁朝, pinyin: Liáng cháo (502-557), også kjent som Det sørlige Liang-dynasti (南梁), var det tredje av Sørdynastiene i Kina, og ble etterfulgt av Chen-dynastiet. Det vestlige Liang-dynastiet (西梁), med sin hovedstad lagt til Jiangling i 555 av keiser Xuan, et barnebarn av Liangs grunnlegger keiser Wu, gjorde krav på å være Liang-dynastiets legitime fortsettelse; det var understilt i tur og orden Det vestlige Wei-dynasti, Det nordlige Zhou-dynasti og Sui-dynastiet, og ble avskaffet av keiser Wen av Sui i 587.
Noen historikere oppfatter Liang-dynastiet som en «gullalder» i det gamle Kina, og at dynastiets fall vesentlig hemmet Kinas fremvekst som stormakt. Men denne teorien er omstridt.
Sluttåret for Liang-dynastiet er gjenstand for uenighet blant historikerne. Mange historikere anser at slutten var ved avslutningen av keiser Jings herrevelde i 556, da han ble tvunget til å fratre tronen til fordel for Chen Baxian, som opprettet Chen-dynastiet. Andre anser avskaffelsen av Vest-Liang i 587 som Liang-dynastiets egentlige avslutning.
Herskere av Liang-dynastiet (502-557)
| Posthume navn | Slektsnavn og gitte navn | Regjeringsperioder | Æranavn og deres tidsperioder |
|---|---|---|---|
| Konvensjon: Liang + posthumt navn | |||
Keiser Wu av Liang - Wu Di
|
Xiao Yan (蕭衍 Xiāo Yǎn) | 502-549[1] | Tianjian (天監 tiān-jiān) 502-519 Putong (普通 pǔ-tōng) 520-527 Datong (大通 dà-tōng) 527-529 Zhongdatong (中大通 zhōng-dà-tōng) 529-534 Datong (大同 dà-tóng) 535-546 Zhongdatong (中大同 zhōng-dà-tóng) 546-547 Taiqing (太清 tài-qīng) 547-549 |
Keiser Jianwen av Liang - Jianwen Di
|
Xiao Gang (蕭綱 xiāo gāng) | 549-551 | Dabao (大寶 dà bǎo) 550-551 |
Prins av Yuzhang - Yu Zhang Wang
|
蕭棟 xiāo dòng | 551-552 | Tianzheng (天正 tiān zhèng) 551-552 |
Keiser Yuan av Liang - Yuan Di
|
蕭繹 xiāo yì | 552-555[2] | Chengsheng (承聖 chéng shèng) 552-555 |
Marquess av Zhenyang - Zhen Yang Hou
|
蕭淵明 xiāo yuān míng | 555 | Tiancheng (天成 tiān chéng) 555 |
Keiser Jing av Liang - Jing Di
|
蕭方智 xiāo fāng zhì | 555-557[3] | Shaotai (紹泰 shào tài) 555-556 Taiping (太平 tài píng) 556-557 |
| Tempelnavn (Miao Hao 廟號 miào hào) | Posthume navn ( Shi Hao 諡號 ) | Personlige navn | Regjeringstider | Æranavn (Nián Hào 年號) og deres tidsperioder |
|---|---|---|---|---|
| Konvensjon: Xi Liang + posthumt navn | ||||
| Nota bene: Noen historikere betrakter Det vestlige Liang som en fortsettelse av Liang-dynastiet ettersom det ble grunnlagt av Xiao Cha (Keiser Xuan), et barnebarn av Xiao Yan (keiser Wu), grunnleggeren av Liang-dynastiet. | ||||
| Zhong Zong (中宗 zhōng zōng) | Xuan Di (宣帝 xuān dì) | 蕭詧 xiāo chá | 555-562 | Dading (大定 dà dìng) 555-562 |
| Shi Zong (世宗 shì zōng) | Xiao Ming Di (孝明帝 xiào míng dì) | 蕭巋 xiāo kuī | 562-585 | Tianbao (天保 tiān bǎo) 562-585 |
| Fantes ikke | Xiao Jing Di (孝靖帝 xiào jìng dì eller Ju Gong (莒公 jǔ gōng)) | 蕭琮 xiāo cóng | 585-587 | Guangyun (廣運 guǎng yùn) 562-585 |
Referanser
- ^ Keiser Wus nevø Xiao Zhengde, prinsen av Linhe, som sluttet seg til Hou Jings oppstand, ble erklært keiser av Hou i 548, men etter Hous seier over keiser Wu i 549 ble han avsatt og drept av Hou, og derfor er det ikke vanlig å betrakte ham som genuin keiser.
- ^ Keiser Yuans bror Xiao Ji, prins av Wuling, erklærte seg også som keiser i 552, men han ble beseiret og drept av keiser Yuan i 553. Derfor betraktes han vanligvis ikke som genuin keiser.
- ^ I 558, ett år etter at keiser Jing hadde avstått tronen til Chen Baxian (og var blitt drept av Chen), ble hans nevø Xiao Zhuang, prinsen av Yongjia, erklært til Liang-keiser av general Wang Lin med støtte fra Det nordlige Qi. I 560 ble Wang Lin slått av Chen-styrker, og både han og Xiao Zhuang måtte flykte til Det nordlige Qi. Det er omstridt hvorvidt Xiao Zhuang burde regnes som Liang-keiser.
Litteratur
- «Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 3 (3/4): 223–253. 1938. JSTOR 2717776.
- «Marginalia to The Histories of The Northern Dynasties». Harvard Journal of Asiatic Studies. 4 (3/4): 230–283. 1939. JSTOR 2717776.
- Medieval Chinese Warfare, 300–900. ISBN 0-415-23954-0.
- Ebrey, Patricia Buckley; Walthall, Anne; Palais, James B. (2006). East Asia: A Cultural, Social, and Political History. Boston: Houghton Mifflin. ISBN 978-0-618-13384-0.
- China between Empires: The Northern and Southern Dynasties. Harvard University Press. 2009. ISBN 978-0-674-02605-6.
- Miller, Roy Andrew (1959): Accounts of Western Nations in the History of the Northern Chou Dynasty. University of California Press.
- Wright, Arthur F. (1959). Buddhism in Chinese History. Stanford: Stanford University Press.