I denne artikkelen vil vi grundig utforske Attapeu (provins) og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens relevans i historien, har Attapeu (provins) spilt en avgjørende rolle som fortjener å bli analysert i detalj. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke betydningen av Attapeu (provins) i dagens verden og hvordan den har utviklet seg over tid. På samme måte vil vi utforske de ulike perspektivene og meningene knyttet til Attapeu (provins), med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon om dette temaet. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi et dypt og detaljert blikk på Attapeu (provins) og dens relevans i dagens samfunn.
Attapeu | |||
---|---|---|---|
ອັດຕະປື | |||
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Status | Provins (khoueng) | ||
Adm. senter | Attapu | ||
Areal | 10 320 km² | ||
Befolkning | 139 628 (2015) | ||
Bef.tetthet | 13,53 innb./km² | ||
Språk | Brao, Duan, Jru', Oi, Su', Halang, Talieng ![]() | ||
![]() Attapeu 14°48′00″N 106°49′59″Ø | |||
Attapeu, (laotisk: ອັດຕະປື) er en provins sørøst i Laos. Provinshovedstaden deler navn med provinsen. Attapeu grenser mot provinsene Champasack i vest og Sekong i nord. I øst utgjør Den annamitiske fjellkjeden en grense mot Vietnam og i sør deles grensen med Ratanakiriprovinsen i Kambodsja.
Under Vietnamkrigen gikk en stykke av Ho Chi Minh-stien gjennom denne provinsen.
Attapeu økonomi er i stor grad landbruksbasert.
Nærheten til Vietnam har provinsen lenge vært en kilde for råvarer og tømmer for tilstøtende regioner i Vietnam. Luksusprodukter av tre eksportett fra Champas havner ble hentet fra steder så langt borte som Attapeu.[1]
I nyere tid har noen vietnamesiske selskaper utvidet inn i Attapeuprovinsen. En av Vietnams største eiendomsutviklere, Hoang Anh Gia Lai-gruppen, har blant annet kjøpt rettighetene til å dyrke gummitrær i provinsen. Selskapet planlegger også å investere i kraftproduksjon, raffinering av sukker og organisk gjødsel.[2] Et sukkerprosjekt verdt 100 millioner dollar som innebærer større industrielle anlegg startet i november 2011.[3]
Provinsen er delt inn i følgende distrikter: