Lagesild
Nå for tiden er Lagesild et tema på alles lepper. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Lagesild blitt en konstant bekymring for det moderne samfunnet. Enten på det politiske, økonomiske, sosiale eller miljømessige området, har Lagesild skapt debatt og vekket interessen til både eksperter og innbyggere. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Lagesild og analysere dens innvirkning på livene våre. Fra opprinnelsen til mulige løsninger vil vi reflektere over hvordan Lagesild påvirker hverdagen vår og hva vi kan gjøre med det.
| Lagesild | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coregonus albula Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| lagesild[1] (høstsik, lakesik, stinte, vemme, lågåsild) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Klasse | Strålefinnefisker | ||
| Orden | Laksefisker | ||
| Familie | Laksefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
ver 2015  LO — Lav risiko 2018 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ferskvann og brakkvann | ||
| Utbredelse: | Europa og Asia | ||
Lagesild (Coregonus albula) er en fisk i laksefamilien. Med sin blanke kropp ligner den på sild og sik.
Lagesild, på svensk siklöja, er opphavet til den svenske delikatessen löjrom, som altså er rogn fra lagesild.
Norge
Den kan i Norge bli ca. 25 cm lang og veier i underkant av 100 g. Navnet kommer av elva Lågen (Gudbrandsdalslågen), og var altså opprinnelig «Lågensild».
Det mest kjente fiske etter lagesild i Norge foregår i Mjøsa og i Fåberg i nedre del av Gudbrandsdalslågen om høsten. Lagesilda gyter i oktober. Den går da i store stimer fra Mjøsa opp i Lågen. Under dette fisket, som har foregått i hundrevis av år, bruker man not, garn, mælkrakk og håv. Fisket ble drevet i stort omfang fram til tidlig 1970-tall. Etter dette har det kommersielle fisket nesten blitt borte. På det meste ble det på 1970-tallet fisket rundt 140000 kg sild iløpet av de 1-2 ukene fisket pågikk i den største fiskebygda Fåberg. Itillegg kom fiske lenger ned i Mjøsa.[3]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
- ^ Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for lagesild Coregonus albula som LO for Norge»
. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 13. april 2023.
- ^ Rugsveen, Magne. Lågåsildfisket i Fåberg.
Eksterne lenker
- (en) lagesild – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) lagesild i Global Biodiversity Information Facility
- (no) lagesild hos Artsdatabanken
- (sv) lagesild hos Dyntaxa
- (en) lagesild hos Fauna Europaea
- (en) lagesild hos FishBase
- (en) lagesild hos ITIS
- (en) lagesild hos NCBI
- (en) Kategori:Coregonus albula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Coregonus albula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Coregonus albula – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Coregonus albula (Linnaeus, 1758) Vendace - FishBase
