I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Sild, som svært lite er kjent om. Sild har vært gjenstand for debatt og studier i årevis, men det er fortsatt mange mysterier som skal løses. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet har Sild satt et uutslettelig preg på historien. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest spennende og ukjente detaljene om Sild, og oppdage dens betydning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Gjør deg klar for et dypdykk inn i universet til Sild, hvor du vil kunne lære alle relevante data og kuriositeter som vil overraske deg.
Sild | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Clupea harengus Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
sild[1] (mussa, bladsild, feitsild) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Sildefisker | ||
Familie | Sildefamilien | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
![]() LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | frie vannmasser | ||
Utbredelse: | Nord-Atlanteren og Østersjøen | ||
![]() |
Sild (Clupea harengus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne.
Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr. Den gyter i februar–mars, når vannet har akkurat passende temperatur og saltholdighet. Den er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder.
Den minste silda (5–10 cm) kalles mussa. Når den blir omkring 1,5 år gammel har den en lengde på ca. 13–19 cm, og kalles bladsild. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen (20–30 cm lang), og kalles feitsild. Feitsilda utvikler seg til gyteferdig fisk som gyter i stim, for deretter å vandre ut i havet til et område mellom Island og Spitsbergen.[1]
Silda blir metaforisk kalt «havets sølv» på grunn av sin farge og økonomiske betydning. :
Utdypende artikkel: Sildefiske
|