I våre dager er Kutch (delstat) et tema med stor relevans i dagens samfunn. I flere tiår har Kutch (delstat) vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Det er mange aspekter rundt Kutch (delstat), fra opprinnelsen til dens globale implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene til Kutch (delstat), og ta for seg dens mange dimensjoner og virkninger i dag. Fra dens innflytelse på økonomien, gjennom dens innvirkning på dagliglivet, til forholdet til andre kunnskapsområder, presenteres Kutch (delstat) som et studie- og refleksjonstema av stor betydning for å forstå dagens verden. På denne måten vil vi analysere noen av ideene og teoriene som har dukket opp rundt Kutch (delstat), samt perspektivene og debattene som fortsatt er gyldige i dag.
Kutch var en delstat i India fra landet fikk uavhengighet i 1947 og til den ble innlemmet i delstaten Bombay i 1956. Byen Bhuj var hovedstad. Delstaten hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på 567 606 og et areal på 43 315 km².[1]
Delstaten Kutch lå i det vestre India, nord for halvøya Kathiawar og Kutchbukta og med Rann of Kutch i nord. Den ble til da fyrstestaten Kutch gikk inn i unionen India 15. august 1947. Delstaten ble styrt av maharao Vijayarajji inntil han døde i 1948 og deretter en kort periode på tre måneder av sønnen Madansinhji før sentralregjeringen overtok administrasjonen av delstaten.[2] Etter Indias grunnlov av 1950 utgjorde Kutch en delstat i klasse C.[3] Delstaten sto direkte under sentralregjeringen, som utpekte en delstatsadministrator.
Som følge av States Reorganisation Act ble Kutch i 1956 slått sammen med delstaten Bombay. Kutch utgjør siden 1960 et distrikt i delstaten Gujarat.