I dagens verden er Kathiawar en problemstilling som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra den politiske til den vitenskapelige sfæren har Kathiawar blitt et punkt for konstant interesse og debatt. Med stor innflytelse på hvordan mennesker samhandler og utfører hverdagen sin, er det avgjørende å forstå og analysere implikasjonene av Kathiawar i hverdagen vår. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike perspektivene og dimensjonene til Kathiawar, samt dens innvirkning på dagens samfunn.
Kathiawar er en halvøy ut mot Arabiahavet i det vestlige India. Den er en del av regionen Saurashtra i delstaten Gujarat og kalles også Saurashtra-halvøyen. Kathiawar har et areal på omkring 60 000 km2. Mot nord grenser Kathiawar mot det sesongbasert saltsjøområdet Little Rann of Kutch. Halvøyen avgrenses mot havet i nordvest av Kutchbukten, i vest og sør av Arabiahavet og i sørøst av Khambhatbukten.
Høyeste punkt er Girnar, der toppen når 1031 moh. Det meste av landet er imidlertid lavt og under 180 moh. Klimaet er varmt og tørt. Vegetasjonen består mye av tonebuskskog, med mangrovevekst flere steder langs kysten. Det dyrkes hvete, hirse, peanøtter og bomull. Viktigste byer er Rajkot i innlandet, samt havnebyene Jamnagar ved Kutchbukten og Bhavnagar ved Khambhatbukten. I innlandet sør på halvøyen finnes nasjonalparken Gir National Park and Wildlife Sanctuary, som blant annet dyreliv også gir beskyttelse til ville asiatiske løver.[1] Blackbuck National Park & Wildlife Sanctuary i øst er etablert spesielt for å beskytte hjorteantilopen,[2] mens Marine National Park and Sanctuary verner korallrev, mangrove, fugler og maritimt dyreliv mellom øyene og fastlandet kysten av Kutchbukten.[3]
Det finnes spor av Induskulturen i Kathiawar. Området kom under Mogulriket. I kolonitiden var Kathiawar oppdelt i et stort antall fyrstestater, som ved delingen av kolonitidens India ble integrert i det selvstendige India. Portugal hadde en liten øykoloni, Diu, på sørkysten av Kathiawar. Denne ble innlemmet i India i 1961, sammen med Goa og Daman.