Indias grunnlov
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Indias grunnlov og utforske dens mange fasetter. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens mulige implikasjoner i fremtiden, har Indias grunnlov fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Gjennom en uttømmende og overveid analyse vil vi søke å belyse dette relevante og samtidig så gåtefulle temaet. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen, hvor vi skal avdekke hemmelighetene og underverkene som Indias grunnlov har å tilby oss.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Indias grunnlov (hindi: भारतीय संविधान) er konstitusjonen til India. Den legger rammeverket som definerer fundamentale politiske prinsipper, etablerer strukturen, prosedyrene, oppgavene og pliktene til regjeringen og formulerer borgernes grunnleggende rettigheter, retningslinjer og plikter. Den er den lengste konstitusjon i noe suverent land, og består av 444 paragrafer i 22 deler, 12 vedlegg (addendum) og 94 forfatningsendringer med totalt 117,369 ord i den engelske versjonen.
Grunnloven ble vedtatt av Indias grunnlovsgivende forsamling den 26. november 1949, og trådte i kraft den 26. januar 1950, på datoen for uavhengighetserklæringen av 1930. India feirer sin grunnlov den 26. januar hvert år på Republikkens dag. Grunnloven erklærer at unionen India er en suveren, sosialistisk, sekulær og demokratisk republikk, som sikrer sine innbyggere et rettsvern, likhet, frihet og, for å fremme dem alle, broderskap. Ordene «sosialistisk», «sekulær», «integritet» og «for å fremme dem alle» ble tilføyd i en forfatningsendring i 1976.