Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)

I dagens verden har Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Å vite mer om Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) er viktig for å forstå dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin innflytelse på økonomien til sin rolle i populærkulturen har Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) posisjonert seg som et sentralt tema i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)s verden for å utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i den nåværende konteksten.

Dexcom G6
Foto: Geo Swan
Freestyle Libre 2 med mottakerapparat
Foto: Sjö
Freestyle Libre 3
Foto: Raimond Spekking

En kontinuerlig vevsglukosemåler (engelsk: continuous glucose monitor), forkortet CGM, er en liten sensor som måler glukoseverdien i vevet under huden, og sender verdien over til en mottaker.[1] Måleren festes ofte subkutant på armen eller magen.[2] Noen få sensorer opereres inn i underhuden. Kontinuerlige vevsglukosemålere kjennetegnes av en flat sender som ligger inntil huden.[3]

CGM reduserer antallet ganger personer med diabetes må stikke seg i fingeren og benytte et blodsukkerapparat for å måle blodsukkeret.[4] En sensor kan være nyttig for personer med både diabetes type 1 og 2 for å kontrollere blodsukkeret over tid. En kontinuerlig vevsglukosemåler kan hjelpe personer med diabetes å se hvordan blodsukkeret forløper over tid.[5] En CGM kan ha noe forsinkelse, mellom ti og femten minutter.[6] Dette betyr at resultatet som vises etter en måling er slik blodsukkeret hos brukeren var for rundt 10-15 minutter siden.[7] En del sensorer kan varsle med alarmer når blodsukkeret blir for høyt eller lavt.[8]

I Norge vurderes de fleste med diabetes type 1 for å få kontinuerlig vevsglukosemåler. Helsedirektoratet trekker frem at bruk av CGM i betydelig grad reduserer risikoen for alvorlige hypoglykemier (føling, lavt blodsukker), har god nøyaktighet og er enkel å bruke for de fleste. Direktoratet trekker også frem at en kontinuerlig vevsglukosemåler gir et mer komplett bilde av glukosen i blodet over tid enn måling gjennom fingerstikk, som igjen gjør det lettere å ta fornuftige behandlingsvalg.[9] Diabetikere med diabetes type 2 i Norge vurderes som regel ikke for å få dekket sensor, men kan kjøpe det selv. I Storbritannia blir diabetes type 2 pasienter vurdert dersom de bruker insulin to eller flere ganger daglig, har tilbakevendende eller alvorlig hypoglykemi, har svekket hypoglykemibevissthet eller ikke kan overvåke sitt eget blodsukker gjennom stikk, men klarer å bruke en mottaker for å motta data.[10]

CGM er et sentralt element i utviklingen av et «closed-loop system» (kunstig bukspyttkjertel) for behandling av diabetes type 1.[11] «Closed-loop» skal fungere som en erstatning for bukspyttkjertelens funksjoner, kontinuerlig overvåkning og korreksjon av blodsukkeret gjennom insulintilførsel. I et slikt lukket system overvåkes blodsukkeret av en CGM. Dataene blir sendt til en insulinpumpe som automatisk regner ut riktig mengde insulin som skal tilføres, uten krav til oppmerksomhet fra brukeren.[12] En rekke insulinpumper tilbyr delvis «automodus», men dette er per 2022 ikke et fullstendig «closed-loop system».

Sensorer kan i noen tilfeller være negativt dersom brukeren henger seg for mye opp i blodsukkeret sitt, slik at det for eksempel blir mentalt slitsomt.[13] Sensorer kan også føre til hudirritasjon og kløe.[14]

Den første kontinuerlige vevsglukosemåleren, Medtronic MiniMed CGMS, ble lansert i 1999.[15]

Se også

Referanser

  1. ^ «Insulinpumper og sensorer». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 22. august 2022. 
  2. ^ «Continuous Glucose Monitoring | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (på engelsk). Besøkt 22. august 2022. 
  3. ^ Bangstad, s. 105
  4. ^ «The Basics of Continuous Glucose Monitoring (CGM) - Diabetes Educators Calgary». www.diabeteseducatorscalgary.ca. Besøkt 22. august 2022. 
  5. ^ Christophersen, s. 114
  6. ^ Christophersen, s. 124
  7. ^ «Continuous Glucose Monitoring (CGM): What Is It & How Does It Work». Cleveland Clinic. 7. juli 2021. Besøkt 22. august 2022. 
  8. ^ Christophersen, Yngvar (2018). Mestring av livet med diabetes. no: Vigmostad & Bjørke. s. 124–125. ISBN 9788241914430. 
  9. ^ «Egenmåling av blodsukker og bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (på norsk). Besøkt 22. august 2022. 
  10. ^ «Getting a free CGM, flash glucose monitor (Freestyle Libre) or insulin pump on the NHS – who should qualify?». Diabetes UK (på engelsk). Besøkt 21. september 2022. 
  11. ^ Bangstad, s. 108
  12. ^ Olczuk, David; Priefer, Ronny (2018). «A history of continuous glucose monitors (CGMs) in self-monitoring of diabetes mellitus». Diabetes & Metabolic Syndrome: Clinical Research & Reviews. 2 (på engelsk). 12: 181–187. ISSN 1871-4021. doi:10.1016/j.dsx.2017.09.005. Besøkt 21. september 2022. 
  13. ^ Christophersen, s. 125
  14. ^ Bangstad, s. 107
  15. ^ Hanås, s. 100

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata