Interessen for Dawnfenomenet har vært økende de siste årene, og har blitt et samtale- og debattemne på ulike områder. Å vite mer om Dawnfenomenet kan hjelpe oss å bedre forstå dens betydning og relevans i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Dawnfenomenet, fra dens historie til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil også analysere ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å gi en fullstendig og objektiv visjon om dette temaet.
Dawnfenomenet, også kalt dawn-effekten, er betegnelsen på høyt eller stigende blodsukker om morgenen. Fenomenet er vanlig blant personer med diabetes, både type 1 og type 2.
Dawn-fenomenet kan skyldes lavt blodsukker (hypoglykemi) i løpet av natten, som stimulerer økt produksjon av hormonene glukagon, adrenalin og kortisol. Dette får leveren til å produsere store mengder glukose.[1]
Nivået av stresshormonet kortisol,[2] i tillegg til veksthormon, øker naturlig på morgenen, og fører til blodsukkerstigning.[3] For lav dose med basalinsulin kan også føre til dawnfenomenet.
![]() | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |