I dag er Konklavet 1903 et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Konklavet 1903 skapt stor interesse og vært gjenstand for debatt i ulike miljøer. Konklavet 1903 har gjennom årene vist seg å være relevant på ulike områder, fra teknologi til politikk, kultur og samfunn generelt. Når vi fortsetter å utforske og analysere Konklavet 1903, er det viktig å forstå dens innvirkning på våre daglige liv og verden rundt oss. I denne artikkelen skal vi fordype oss i betydningen av Konklavet 1903 og dens innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Åpnet | 31. juli 1903 | ||
---|---|---|---|
Avsluttet | 4. august 1903 | ||
Sted | Vatikanet | ||
Tidl. pave | Leo XIII | ||
Ny pave | Pius X | ||
ledet av | Luigi Oreglia di Santo Stefano | ||
Kardinaler - med stemmerett | 62 62 | ||
Varighet | 5 dager | ||
Valgomganger | 7 | ||
Forrige konklave | Konklavet 1878 | ||
Neste konklave | Konklavet 1914 | ||
Konklavet 1903 ble innkalt etter Leo XIIIs død 20. juli 1903. Det åpnet 31. juli i Det sixtinske kapell. På den femte dagen, i den syvende avstemningen, ble kardinal Giuseppe Sarto valgt og tok navnet Pius X.
Det var 64 kardinaler ved Leo XIIIs død. 62 av disse deltok i konklavet, mens to ikke kunne møte.
Under prosessen presenterte kardinal Jan Puzyna et veto fra keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn mot kardinal Mariano Rampolla del Tindaro. Denne keiserlige innblandingen ble sterkt mislikt av de andre kardinalene, og avstemningen fortsatte uten at man tok hensyn til vetoet.