José de Calasanz Vives y Tutó er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Siden fremveksten har den skapt debatter, kontroverser og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. Dens innvirkning på samfunnet har vært dyp, og dens relevans forblir like aktuell som i begynnelsen. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til José de Calasanz Vives y Tutó, fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom en dyp og objektiv analyse vil vi prøve å belyse dette temaet som har påvirket så mye i ulike aspekter av det moderne liv.
José de Calasanz Vives y Tutó | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | José de Calasanz Vives y Tutó 15. feb. 1854[1][2] ![]() Sant Andreu de Llavaneres | ||
Død | 7. sep. 1913[1][2]![]() Monte Porzio Catone[3] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1877–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Santa Clara University | ||
Søsken | Joaquim Vives i Tutó | ||
Nasjonalitet | Spania[4] | ||
Gravlagt | Campo Verano | ||
José de Calasanz Félix Santiago Vives y Tutó O.F.M.Cap. (født 15. februar 1854 i San Andrés de Llevaneras ved Barcelona i Spania, død 7. september 1913 i Monteporzio i Italia) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for ordensfolket 1908–1913. Han var en produktiv forfatter med mer enn hundre utgivelser.
Han ble kreert til kardinaldiakon i 1899 av pave Leo XIII, med Sant'Adriano al Foro som tittelkirke.
Han deltok på konklavet 1903 som valgte pave Pius X.