I dagens verden er Konklavet 1914 et tema som har skapt mye interesse og debatt. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Konklavet 1914 vært gjenstand for studier og forskning av eksperter innen ulike disipliner. Dens innvirkning på samfunnet, kulturen og økonomien har vært betydelig, og dens innflytelse har spredt seg globalt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Konklavet 1914, fra dens utvikling over tid til dens implikasjoner i den moderne verden. Vi vil analysere betydningen og reflektere over dens relevans i den nåværende konteksten, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet.
| Åpnet | 31. august 1914 | ||
|---|---|---|---|
| Avsluttet | 3. september 1914 | ||
| Sted | Vatikanet | ||
| Tidl. pave | Pius X | ||
| Ny pave | Benedikt XV | ||
| ledet av | Serafino Vannutelli | ||
| Kardinaler - med stemmerett | 57 57 | ||
| Varighet | 4 dager | ||
| Valgomganger | 10 | ||
| Forrige konklave | Konklavet 1903 | ||
| Neste konklave | Konklavet 1922 | ||
Konklavet 1914 ble holdt i Det sixtinske kapell i Vatikanet 31. august 1914–3. september 1914, etter pave Pius Xs død 20. august samme år.
Det var ved pavens død 65 kardinaler, som alle hadde stemmerett (aldergrensen på 80 år ble innført i 1970). Tre av dem kom for sent frem til Roma, og fem meldte forfall på grunn av dårlig helse. Det var dermed 57 som deltok i konklavet. På den fjerde dagen, i den tiende avstemningen, ble Giacomo della Chiesa valgt, og tok navnet Benedikt XV.
Man vet nøyaktig hvordan stemmene falt (gjengitt lenger nede). Kirkehistorikere har kunnet høste innsikt ved at den østerrikske kardinal Piffl brøt en av konklavenes grunnregler, om ikke å gjøre seg noen notater om forløpet av pavevalget. Reglene sier at kardinalene skal gi sine notater til camerlengoen (kammerherren) eller til valgkontrollørene, og disse brennes sammen med stemmesedlene. Ingen kardinal får lov til å beholde sine notater med avstemningsresultatene. Kardinalene får ikke forlate Det sixtinske kapell før stemmesedler og notater er brent. Når man likevel vet hvordan avstemningene foregikk i 1914 og 1922, er det fordi kardinal Piffl skrev ned resultatene i sin hemmelige dagbok. Den ble publisert i 1963.[1]