Klaus Huber

Denne artikkelen analyserer betydningen av Klaus Huber i dagens samfunn. Klaus Huber har vært gjenstand for interesse og debatt i flere tiår, og dens innflytelse strekker seg til alle områder av livet. Siden oppstarten har Klaus Huber spilt en grunnleggende rolle i måten mennesker forholder seg til hverandre på, i utviklingen av kultur og i utviklingen av teknologi. Gjennom historien har Klaus Huber vært gjenstand for studier i ulike disipliner, fra psykologi til økonomi, og dens relevans er tydelig i måten den påvirker livene våre på daglig basis. I denne artikkelen vil de mange fasettene til Klaus Huber bli utforsket og dens innflytelse på samtidsverdenen vil bli analysert.

Klaus Huber
Født30. nov. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bern (Sveits)[5]
Død2. okt. 2017[2][4][6][7]Rediger på Wikidata (92 år)
Perugia
BeskjeftigelseKomponist, musikkpedagog, universitetslærer, fiolinist, dirigent Rediger på Wikidata
Utdannet vedZürcher Hochschule der Künste
NasjonalitetSveits
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Bayerische Akademie der Schönen Künste
UtmerkelserReinhold-Schneider-Preis (1984)
Ernst von Siemens' musikkpris (2009)[8]
Kultur- und Friedenspreis der Villa Ichon (2002)
Honorary Member of the International Society for Contemporary Music
Klaus Huber på Commons

Klaus Huber (1924–2017) var en sveitsisk komponist, fiolinist, dirigent og komposisjonslærer.

Liv og karriere

Etter utdannelse ved lærerseminaret i Küsnacht og lærergjerning i Berner Oberland, studerte han fra 1947 til 1955 musikkteori og komposisjon hos Willy Burkhard ved Hochschule für Musik und Theater Zürich. Til 1949 studerte han også fiolin med Stefi Geyer.

Huber var fiolinlærer ved konservatoriet i Zürich fra 1949 til 1955. I 1955/56 studerte han med Boris Blacher i Berlin. Den første internasjonale anerkjennelsen kom med kammerkantaten Des Engels Anredung an die Seele som ble oppført ved en samtidsmusikkfestival i Roma i 1959. Fra 1960 til 1963 underviste Huber musikkhistorie ved konservatoriet i Luzern og fra 1964 i fagene musikkteori, komposisjon og instrumentering ved Musik-Akademie der Stadt Basel. I årene 1973 til 1990 hadde han et professorat i komposisjon ved musikkhøyskolen i Freiburg im Breisgau.

Klaus Huber var gift med en tidligere elev, den sørkoreanske komponisten Younghi Pagh-Paan.[9]

Musikk

Utgangspunktet for Klaus Huber var seriell musikk inspirert av Anton Webern, men i tillegg til serialisme var han åpen for andre teknikker. Fra 1980-årene interesserte han seg for arabisk musikk med mikrotonalitet, arabiske rytmer og arabisk diktning.

Huber var en sosialt og politisk bevisst komponist, og tekstene han anvendte har ofte et religiøst utgangspunkt og er forankret i den sveitsisk-reformerte kor- og oratorietradisjonen. Likevel er ikke verkene religiøse i tradisjonell kristen forstand, men formidler mer et et politisk, samfunnskritisk og humanistisk budskap.[10]

Elever

Verk

  • 1952 Abendkantate
  • 1955 6 kleine Vokalisen for altstemme, fiolin og cello
  • 1957 Des Engels Anredung an die Seele
  • 1958 Auf die ruhige Nacht-Zeit
  • 1961 Noctes
  • 1959–64 Soliloquia. Oratorium for soli, to kor og stort orkester. Tekst Aurelius Augustinus
  • 1966 Askese for fløyte, talestemme og lydbånd over en tekst av Günter Grass[11]
  • 1967 Tenebrae for stort orkester
  • 1970/71 …inwendig voller Figur… for stort kor, høyttaler, lydbånd og stort orkester
  • 1976/77 Erinnere Dich an g… for kontrabass og 18 musikere
  • 1972 Ein Hauch von Unzeit I
  • 1972 Ein Hauch von Unzeit II
  • 1972 Ein Hauch von Unzeit III
  • 1972 AUSGESPANNT…
  • 1973/74 Turnus für Orchester
  • 1973–1975 Im Paradies oder der Alte vom Berge, opera etter Alfred Jarry
  • 1976 Ein Hauch von Unzeit IV
  • 1975–1982 Erniedrigt – geknechtet – verlassen – verachtet, oratorium i 7 deler etter tekster av Ernesto Cardenal, Florian Knobloch, Carolina Maria de Jesú og George Jackson
  • 1990 Die umgepflügte Zeit, In memoriam Luigi Nono
  • 1992/93 Die Erde bewegt sich auf den Hörnern eines Ochsen for vokal- og instrumentalenseble
  • 1993/94 Intarsi, kammerkonsert for klaver og orkester
  • 1993–1997 Lamentationes Sacrae et Profanae ad Responsoria Iesualdi for 6 solostemmer, teorbe, gitar, bassetthorn og bassklarinett
  • 1997 Umkehr – im Licht sein…, Diptychon for kor, mezzosopran, taler og lite orkester etter tekster av Max Frisch, Osip Mandelstam og Kurt Marti
  • 1998/99 L’ombre de notre age for altfløyte, viola d’amore og harpe
  • 2001 Schwarzerde. Sceneverk (opera) i ni sekvenser. Libretto: Michael Schindhelm og Klaus Huber (etter dikt og prosatekster av Osip Mandelstam)
  • 2002 Die Seele muss vom Reittier steigen…, tekst av Mahmud Darvisj
  • 2004 A Voice from Guernica…
  • 2006 Miserere hominibus…, vokalverk

Bibliografi

  • Klaus Huber: Umgepflügte Zeit. Gesammelte Schriften, red. Max Nyffeler. Verlag MusikTexte, Köln 1999.
  • Klaus Huber: Von Zeit zu Zeit. Das Gesamtschaffen. Gespräche mit Claus-Steffen Mahnkopf. Hofheim 2009.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020570, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 27275
  4. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 79913
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id huber-klaus
  7. ^ www.nzz.ch, besøkt 3. oktober 2017
  8. ^ www.evs-musikstiftung.ch
  9. ^ Bernhard Neuhoff: Man muss sich immer wieder neu erfinden (Deutschlandradio Kultur 28. mars 2009)
  10. ^ «Klaus Huber» i Theaterlexikon der Schweiz
  11. ^ «Klaus Hubers kommentarer til stykket Askese». Arkivert fra originalen 15. mars 2008. Besøkt 10. august 2011. 

Kilder

Litteratur

  • Martin Demmler: Komponisten des 20. Jahrhunderts. Reclam, Stuttgart 1999, ISBN 3-15-010447-5, s. 201 ff.
  • Jean-Noel von der Weid: Die Musik des 20. Jahrhunderts. Von Claude Debussy bis Wolfgang Rihm. Insel-Verlag, Frankfurt am Main u. a. 2001, ISBN 3-458-17068-5, s. 432 ff.
  • Ulrich Tadday (red.): Klaus Huber, Musik-Konzepte 137/138. edition text + kritik, München 2007, ISBN 978-3-88377-888-4, (Musik-Konzepte NF 137/138).

Eksterne lenker