Bassetthorn

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bassetthorn. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien, og har generert endeløse diskusjoner og teorier om det. Vi vil oppdage dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn, og hvordan den har utviklet seg over tid. På samme måte vil vi utforske de forskjellige perspektivene og meningene som finnes rundt Bassetthorn, og gi en global og berikende visjon for våre lesere. Vi er sikre på at denne artikkelen vil være av interesse for alle som ønsker å få ytterligere kunnskap om Bassetthorn. Bli med oss ​​på denne spennende oppdagelsesreisen!

Bassetthorn
Bassetthorn Selmer Paris

Bassetthorn er et musikkinstrument blant treblåserne og hører hjemme i klarinettfamilien.

Bassetthornet er nært beslektet med klarinetten, men er større og har, i motsetning til den rette klarinetten, en bøy både ved munnstykket, og ved klokkestykket (eldre instrumenter har ofte en bøy på midten). Bassetthornet noteres i G-nøkkel som transponerende instrument og er stemt i F, med grunntone f, og kommer ofte utvidelse av dybderegisteret som gjør at den når ned på F en oktav dypere. Klangen ligner klarinettens, men er mørkere og mindre briljant. Bassetthornet og altklarinetten er svært like, men bassetthornet har trangere boring, noe som gjør den mer lik vanlig sopranklarinett.

Det finnes lite musikk for instrumentet, men Mozart skrev bassetthornstemmer i mye av sin musikk. Han var også venn av Anton Stadler som spilte bassetthorn. På 1800-tallet skrev Felix Mendelssohn to stykker for bassetthorn, klarinett og piano (opus 113 og 114), men så var instrumentet nesten ubrukt før Richard Strauss brukte det i operaen «Elektra» og flere senere verk. På 1900-tallet skrev Karlheinz Stockhausen for bassetthorn og gav det blant annet en framtredende rolle i operasyklusen «Licht».