Kimlag

I dagens verden er Kimlag et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, har Kimlag blitt et konvergenspunkt for ulike perspektiver og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Kimlag, utforske dens mange fasetter, analysere dens relevans i forskjellige sammenhenger og tilby en panoramautsikt som lar leseren forstå viktigheten og omfanget av dette emnet. Gjennom detaljerte og strenge analyser vil vi avdekke kompleksiteten til Kimlag og tilby nye perspektiver for å berike debatten rundt dette fascinerende emnet.

Kimlag er de grunnleggende gruppene av celler som dyr dannes ved celledifferensiering i begynnelsen av fosterutviklingen. De tre lagene er ektoderm (ytterhud), endoderm (slimhinner) og mesoderm (dyrets øvrige strukturer).[1] Dyr består av ett, to eller tre kimlag, avhengig av kompleksiteten til den voksne organismen.[2]


Lagene dannes ved cellekløyving, og særlig gjennom gastrulasjonen, der fosteret går fra å være en enkeltlaget blastula til en dobbeltlaget gastrula med et indre og et ytre lag. Disse lagene er felles for alle dyr mer avansert enn svamper. Det tredje laget, mesoderm, har utviklet seg separat hos protostomier (leddyr, bløtdyr og deres slektninger) og deuterostomier (pigghuder og ryggstrengdyr), og dannes på forskjellig måte hos de to gruppene.[3]

Dannelse av kimlag

Dannelsen av ektoderm og endoderm fra (1) en blastula til (2) en gastrula. De vegetative cellene (røde) beveger seg innover og blir til endodermen.

Det første kimlaget er ektoderm. Når en zygote begynner å dele seg og vokse, dannes etter hvert en hul ball av celler kalt blastula. Hos svamper utgjør dette hele fosterutviklingen, og den hule strukturen gjenfinnes hos de voksne dyrene.

Hos høyere dyr vil en del av fosterets ytre (den vegetative pol) vokser inn i hulrommet i midten av blastulaen til hele fosteret får en fasong som en skål. Denne prosessen kalles gastrulasjon. Kanten på det skålformede fosteret snøres inn slik at fosteret ser ut som en ball med et indre og et ytre lag med en enkel åpning (urmunnen) inn til det indre laget. Det ytre laget vil danne ectoderm som blir til hud og nerveceller hos, mens det indre laget får rollen som slimhinnene i tarmen og kjønnsorganer.[4] Med dannelsen av disse to lagene er den grunnleggende delen av foster- og larveutviklingen ferdig hos nesledyr, kammaneter og flatormer.[5]

Det tredje kimlaget, mesoderm, utgjør hovedtyngden av dyret hos alle dyr med tre kimlag. Hos protostomier dannes mesoderm ved at celler rundt urmunnen deler seg og dattercellene ender opp mellom ectoderm og mesoderm. Hos deutropstomiene dannes mesoderm som utposninger av endodermen.[3]

Hos krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr, vil den store plommemassen gjøre at dannelsen av disse lagene foregår som tynne flak av celler på toppen av plommen, og ikke som en hul ball. Også hos morkakedyr, som mangler eggeplomme, vokser dannes kimlagene som flate lag.[6]

Kimlagene og vevene de danner

Selv om kimlagene består av relativt like celler, begynner spesialiseringen i forskjellige celletyper allerede på gastrula-stadiet. De forskjellige kimlagene blir til distinkte vev i kroppen.[1]

Ectoderm

Mesoderm

Endoderm

Referanser

  1. ^ a b Pansky, B. «Germ Layers and Their Derivatives». The Embryonic Development, Regenerative Medicine and Stem Cell Database. LifeMap Discovery. Arkivert fra originalen 9. januar 2017. Besøkt 9. januar 2017. 
  2. ^ Grasshoff, Manfred; Gudo, Michael (juni 2002). «The origin of metazoa and the main evolutionary lineages of the animal Kingdom: The gallertoid hypothesis in the light of modern research». Senckenbergiana lethaea. 82 (1): 295–314. doi:10.1007/BF03043790. Besøkt 15. oktober 2015. 
  3. ^ a b Technau, U.; Scholz, C.B. (2003). «Origin and evolution of endoderm and mesoderm.». The International journal of developmental biology. 47 (7-8): 531-9. PMID 14756329. Besøkt 22. mai 2017. 
  4. ^ Sastry, K.V.; Shukal, V. (2004). Developmental biology for university students (1. utg.). Meerut, India: Rastogi Publications. s. 131-132. ISBN 8171337341. Besøkt 16. oktober 2015. 
  5. ^ Nielsen, Claus (2011). Animal evolution : interrelationships of the living Phyla (3. ed. utg.). Oxford : Oxford Univ. Press. s. 59-60. ISBN 9780199606023. 
  6. ^ Kiecker, C.; Bates, T.; Bell, E. (14. desember 2015). «Molecular specification of germ layers in vertebrate embryos». Cellular and Molecular Life Sciences. 73 (5): 923–947. doi:10.1007/s00018-015-2092-y. Besøkt 23. mai 2017.