Gonade

Gonade sies å være et av de viktigste temaene i dag da det har en betydelig innvirkning på folks liv. Det spiller ingen rolle om du er student, profesjonell, kunstelsker eller teknologiekspert, Gonade er et tema som utvilsomt angår deg. I denne artikkelen vil vi dekke ulike aspekter ved Gonade, fra historien til dens relevans i det moderne samfunnet. Vi vil også utforske de ulike meningene og perspektivene rundt Gonade, med mål om å gi et helhetlig syn på temaet. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Gonade og oppdag hans innvirkning på dagens verden!

Gonadene i glassmanet er synlige som fire blålige ringer.

En gonade er en kjertel som danner kjønnsceller, uavhengig om det dannes eggceller, sædceller eller begge typer. Hos mennesker og andre firbeinte virveldyr kalles gonader vanligvis eggstokk eller testikkel, avhengig av om de lager henholdsvis egg- eller sædceller. Hos mange invertebrater finnes begge typer gonader i samme dyr, eller gonadene kan produsere begge typer kjønnsceller fra den samme kjertelen, enten sekvensielt eller parallelt.[1] Hos virveldyr utgjør gonadene en relativt beskjeden del av kroppmassen, mens de hos enkelte invertebrater, særlig marine dyr som formerer seg ved å gyte fritt i vannmassene, kan de utgjøre en betydelig andel eller endog majoriteten av vekten av dyret.[2]

Gonader dannes hos de fleste dyr i forbindelse med ekskresjonssystemet, og munner ofte ut sammen med endetarmsåpningen, og danner da en kloakk. Hos både leddormer og leddyr har gonadene egne åpninger som kalles gonoporer.[3] Ofte vil gonader være knyttet til Sædgjemmere som oppbevarer spermier før eller etter paring.

Referanser

  1. ^ Eberhard, W.G. (1985). Sexual selection and animal genitalia. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. ISBN 0674802837. 
  2. ^ Ouréns, R., Freire, J. & Fernández, F. (2012). «Definition of a new unbiased gonad index for aquatic invertebrates and fish: its application to the sea urchin Paracentrotus lividus» (PDF). Aquatic Biology. 17 (2): 145–152. doi:10.3354/ab00476. Besøkt 24. august 2016. 
  3. ^ Alessandro Minelli, Giuseppe Risco & Nigel Hughes (2003). «Tagmata and segment specification in trilobites». I Richard A. Fortey. Trilobites and their Relatives: Contributions from the Third International Conference, Oxford 2001. Issue 70 of Special Papers in Palaeontology. Wiley-Blackwell. s. 31–43. ISBN 978-0-901702-81-4. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.