I dagens verden har Hypofyse blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Hypofyse fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og generert dyptgående debatter, forskning og analyser rundt implikasjonene og konsekvenser. Med en påtakelig innvirkning på dagens samfunn har Hypofyse klart å gjennomsyre ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, og blitt et fenomen som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike aspektene knyttet til Hypofyse, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
Hypofyse | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
MeSH | Pituitary+Gland | ||
TA98 | |||
TA2 | 3853 | ||
FMA | 13889 |
Hypofysen (glandula hypophyseos) er en liten indresekretorisk kjertel beliggende i sella turcica. Hypofysen er anatomisk og funksjonelt knyttet til hypothalamus. Hypofysen består av to deler; nevrohypofysen og adenohypofysen.
Hypofysen har to deler: forlappen (adenohypofysen) og baklappen (nevrohypofysen). Disse har helt separate funksjoner.
Forlappen (Pars distalis) består av endokrine celler og blodårer. Den mottar ikke direkte nervesignaler fra hypothalamus, men aktiveres av hormoner som sendes ut fra hypothalamus. Forlappen produserer syv ulike hormoner. Disse er: Adrenokortikotropt hormon (ACTH), thyroid - stimulerende hormon (TSH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH), prolaktin og veksthormon (GH). I tillegg produserer forlappen et syvende hormon kalt melanocytt-stimulerende hormon, men virkningen av dette hormonet er foreløpig ukjent.
Baklappen (Pars nervosa) består av nervefibre, gliaceller og blodårer, og er en del av sentralnervesystemet. Den har ingen hormonproduserende celler. Baklappens hormoner utskilles fra endene til nervefibre med cellekropp i hypothalamus. Hormonene som utskilles fra baklappen er vasopressin og oxytocin. Begge disse sirkulerer i blodet i oppløst form, med en plasmahalveringstid på 3-5 minutter.