Jorunn Kjellsby

I dagens verden har Jorunn Kjellsby blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Jorunn Kjellsby posisjonert seg som et grunnleggende referansepunkt i dag. Etter hvert som tiden går, fortsetter betydningen av Jorunn Kjellsby å vokse, noe som gjør en detaljert analyse av dens ulike fasetter og dens relevans i ulike sammenhenger uunnværlig. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og implikasjonene av Jorunn Kjellsby, samt dens innvirkning på ulike aspekter av samtidens liv.

Jorunn Kjellsby
Født7. apr. 1944[1]Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserAmandakomiteens ærespris (2006)
Kanonprisen for beste kvinnelige hovedrolle (2010) (for verk: En ganske snill mann)
IMDbIMDb

Jorunn Kjellsby (født 7. april 1944) er en norsk skuespillerinne som har vært aktiv både på film og på teaterscenen. Hun har vært ved Det norske teater i en årrekke.[2]

Personlig

Hun er datter av musiker Tor Oliver Kjellsby (1903-1973) og Ruth Synnøve Hansen (1911-1992). Gift 1962 med Asmund Kjølstad. En søster, Turi Andersson (1933-2007). Jorunn vokste opp i Oslo.

Teater

Kjellsby debuterte på Trøndelag Teater i 1961 i stykket Forbudt område av Tennessee Williams. Hun var tilknyttet Trøndelag Teater frem til 1963. Etter det avr hun ansatt ved Oslo Nye Teater fra 1968 til 1970 og fra 1977 Det Norske Teateret. I perioden 1973 til 1977 var hun tilknyttet Fjernsynsteatret. I Fjernsynsteatret opptråde hun i Bjørg Viks To akter for fem kvinner (1976) og året etter i John Osbornes Se deg om i vrede. Hun var også i en periode tilknyttet Club 7.

På Det Norske Teatret har hun spilt blant annet Ulla i Lars Forssells Bellman-stykket Vertshuset Haren og Hauken (1979), tittelrollen i Cora Sandels Kjøp ikke Dondi (1983) og moren i Salka Valka (1990) av Halldór Laxness. Utover 90-tallet var hun å se i stykker som blant annet Sankt Olavs skrin (1991), Otto Homlungs oppsetning av Kanin, kanin (1994), Stein Winges oppsetning av En folkefiende (1995) og Etter regnet (1997) av Sergi Belbel. I 1998 hadde hun rollen som sjefsheksa i Kjærleik og magi i mammas kjøkken, som var basert på en sann historie fra Italia om trippelmordersken Leonarda Cianciulli. På 2000-tallet hadde hun blant annet rollen som engstelig mor i Tennessee Williams Ingenting om nattergalen (2000). Hun medvirket videre i Rainer Werner Fassbinders Angsten et sjela, Gideon Wahlbergs Skjergardsflørt (2001), Ödön von Horváths Historier frå Wienerskogen (2001) og Strindbergs Eit draumspel (2004) og som hovedrolleinnehaver i Frode Gryttens Bikubesong. I 2006 hadde hun en av hovedrollene i Skjønnhetsdronninga.

I 2007 spilte hun i Tennessee Williams' stykke Katt på hett blikktak.

Film og TV

Kjellsby filmdebuterte i 1970 i Balladen om mestertyven Ole Høiland. Hun har ellers på film spilt både hovedroller og biroller i samtlige femten filmer av duoen Wam & Vennerød, blant dem Lasse & Geir (1976), Svartere enn natten (1979), Åpen framtid (1983) og komedien Bryllupsfesten (1989). Hun har ofte vært å se i rollen som bekymret mor i denne filmserien. Annen filmmedvirkning omfatter rollen som Fru Beck i Berit Nesheims Høyere enn himmelen (1993) og Haldis i Erich Hörtnagels Den som frykter ulven (2004).

Hun tv-debuterte i 1974 i episoden Beklager, teknisk feil i komiserien Fleksnes fataliteter. I 1976 var hun å se i Fjernsynsteatrets To akter for fem kvinner. Videre hadde hun rollen som Tistel i barneserien Jul i Blåfjell i 1999. Høsten 2002 hadde hun rollen som den mentalt forstyrrede Irma Funder i krimserien Sejer – Djevelen holder lyset, basert på en bok av Karin Fossum, en rolle hun ble hun nominert til Amandaprisen for i 2003.

Priser og nominasjoner

Filmografi

Tittel År Rolle
Hjemsøkt 2017 Birgit
En ganske snill mann 2010 Karen Margrethe
Rovdyr 2008 Kafédame
Den som frykter ulven 2004 Haldis
Amatørene 2001 Servitrise
Get Ready to Be Boyzvoiced 2000 Ingrid Lund-Bergseter
Høyere enn himmelen 1993 Fru Beck
Gull og grønne skoger 1993 Manus
Lakki 1992 Siss, morens venninne
Frida - med hjertet i hånden 1991
Bryllupsfesten 1989 Maja Pedersen
Hotel St. Pauli 1988 Teatersjef
Drømmeslottet 1986 Else
Adjø solidaritet 1985 Astrid
Åpen framtid 1983 Mor til Pål
Leve sitt liv 1982 Konditordame
Forfølgelsen 1981 Tjenestejenten Dordi
Julia Julia 1981 Siv
Liv og død 1980 Tanta Nøste
Svartere enn natten 1979 Ellen Tangen
Hvem har bestemt? 1978 Dørselgende salamidame
Operasjon Cobra 1978 Arims mor
Det tause flertall 1977 Ung husmor
Mormor og de åtte ungene i byen 1977 Butikkdame
Oss 1976 Tove
Lasse & Geir 1976 Lasses mor
Fem døgn i august 1973 Dame i kantine
Balladen om mestertyven Ole Høiland 1970 En skjøge
Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe 1970 Kontordamen Vigdis Reistad

TV-opptredener

Program Episodeinformasjon År Rolle Annen informasjon
Hvaler 2008 Greta Herlofsen, "Sinnadamen"
Hos Martin Tre gode venner 2005 Gina Gneis
Svarte penger - hvite løgner 2004 Mini-serie
Sejer – Djevelen holder lyset 2002 Irma Funder Mini-serie
Fox Grønland Ses.1 Ep.5 2001 Borgny Gjelstad
Karl & Co Famillieidyll 1999 Agda Gratangen
Jul i Blåfjell 1999 Tistel Julekalender
Amalies jul 1995 Vaskedame Julekalender
En strek i regningen 1987 Elise Dahl TV-film
To Norway, Home of Giants 1979
John Gabriel Borkman 1978 Malene Fjernsynsteater
Se deg om i vrede 1977 Fjernsynsteater
To akter for fem kvinner 1976 Ellinor Fjernsynsteater
Fleksnes fataliteter Seier'n er vår 1976 Gravid kone på tog
Fleksnes fataliteter Beklager, teknisk feil 1974 TV-titter Første TV-opptreden

Referanser

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0458044, besøkt 22. juli 2016
  2. ^ «Mistet familien i eksplosjonsbrann». Dagbladet. 17. februar 2014. 
  3. ^ «Mottakere av Teaterkritikerprisen». Kritikerlaget. 
  4. ^ «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  5. ^ «Denne filmen kan bli den store Kanonpris-vinneren». adressa.no. 8. februar 2018. Arkivert fra originalen 4. juli 2020. Besøkt 30. januar 2021. 

Eksterne lenker