I dag, i denne artikkelen, skal vi snakke om Åpen framtid. Åpen framtid er et tema som har vekket interesse og nysgjerrighet hos mange mennesker opp gjennom årene. Enten for dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på historien, dens potensiale for fremtiden, eller rett og slett for dens følelsesmessige verdi, er Åpen framtid et tema som fortjener å bli analysert og diskutert. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Åpen framtid, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på ulike områder av livet. Vi håper denne lesningen er informativ og berikende for alle som søker en større forståelse av Åpen framtid.
Åpen framtid | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 116 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Svend Wam | ||
Produsent | Petter Vennerød Svend Wam | ||
Manusforfatter | Petter Vennerød Svend Wam | ||
Musikk | Svein Gundersen | ||
Sjeffotograf | Philip Øgaard | ||
Klipp | Inge-Lise Langfeldt | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | |||
Annen informasjon | |||
Premiere | 26. desember 1983 | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Åpen Framtid er en norsk spillefilm fra 1983. Filmen er laget av regissør-duoen Svend Wam og Petter Vennerød.
Filmen er første del i en trilogi som har fått benevnelsen Sangen om den knuste drømmen.
Den 16 år gamle Pål er på vei mot en framtid han ikke kjenner, men som han gjerne vil definere selv, og på egne premisser. Han velger derfor å slutte på skolen og får seg jobb på havnen. Sammen med sine venner Erik og Ruth eksperimenterer Pål med livet. De danner band, røyker hasj, bader naken, debuterer seksuelt, og drikker seg fulle. Samtidig vil de orientere seg i samfunnet rundt seg, og på hver sin måte finne ut hva de skal bruke livet sitt til. De drømmer om et godt liv med kjærlighet, ubrytelig vennskap, trygghet og samhold, spenning og en utfordrende jobb. Pål velger til slutt å reise til Stockholm for å studere fotografi.
Filmen er den første av en trilogi som har fått fellesbenevnelsen Sangen om den knuste drømmen som filmskaperne har beskrevet som «et oppgjør med den selvhøytidelige 1968-arven».[1] De to andre er Drømmeslottet og Adjø solidaritet. Trilogien har en avvikende produksjonskronologi og verkkronologi, noe Wam og Vennerød ikke egentlig ønsket, men som ble et resultat av problemene med finansieringen. Manusene var ferdige i 1982 og de søkte om en støttegaranti på 10 millioner fra Statens Filmproduksjonsutvalg for alle tre filmene. Det gikk ikke slik de ønsket. Utvalget støttet Adjø solidaritet da de likte det manuset. Åpen framtid fikk de til slutt finansiering til da Norsk films kunstneriske leder, Lasse Glomm, likte manuset og han ansatte Wam som regissør og Vennerød som produsent.