I denne artikkelen skal vi fordype oss i Drømmeslottet, et tema som har vakt stor interesse i nyere tid. Drømmeslottet er et tema som har skapt kontrovers og debatt på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Drømmeslottet, analysere implikasjonene, relevansen og innvirkningen på hverdagen vår. Ved å bruke en tverrfaglig tilnærming vil vi prøve å belyse dette komplekse og fascinerende temaet, og bringe med oss ulike perspektiver og tilnærminger for å berike vår forståelse av Drømmeslottet.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Drømmeslottet | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår | 1986 | ||
Prod.land | Norge | ||
Lengde | 90 min. | ||
Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Petter Vennerød Svend Wam | ||
Produsent | Petter Vennerød Svend Wam | ||
Manusforfatter | Petter Vennerød Svend Wam | ||
Musikk | Svein Gundersen | ||
Sjeffotograf | Philip Øgaard | ||
Klipp | Inge-Lise Langfeldt | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Øyvin Berven Birgitte Victoria Svendsen Lasse Lindtner Mari Maurstad Petter Vennerød Hilde Grythe | ||
Prod.selskap | Norsk Film | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb · Norsk Filmografi |
Drømmeslottet er en norsk dramafilm fra 1986 regissert av Svend Wam og Petter Vennerød.
Filmen er den andre av en trilogi som har fått fellesbenevnelsen Sangen om den knuste drømmen og som filmskaperne har beskrevet som «et oppgjør med den selvhøytidelige 1968-arven».[1] De andre to er Åpen framtid og Adjø solidaritet.
Handlingen tar for seg tre ektepar og deres fem barn. I årevis har de tre ekteparene snakket om å flytte sammen i kollektiv, og de kjøper et stort, gammelt trehus. Ideen om det perfekte kollektiv vokser og de drømmer om å tilbringe resten av sine dager i den store villaen. De har pusset, skrapt og malt i et helt år da filmen starter. Det nærmer seg ettårsdagen for innflyttingen, noe som selvsagt skal behørig feires med stort kalas. De seks voksne har kjent hverandre siden skoledagene og har vært til støtte og hjelp for hverandre opp gjennom årene. De har hatt ungdomstiden sammen og har stått på barrikadene side om side. De trodde de kjente hverandre ut og inn, men etter hvert viser det seg at de ikke gjør det. Dette ene året de har levd tett på hverandre, har avdekket sider ved alle – som irriterer, sårer, gnager og provoserer. De tre parene er blitt sterkt preget av sin tid, som deltakere i ungdomsopprør, EF-striden og Vietnamkrigen. De bærer preg av den politiske polariseringen og ymse motkulturelle strømninger. For virkeligheten innhenter dem når innflyttingsrusen har lagt seg. Da kommer både nye samlivsproblemer og seksuelle frustrasjoner raskt til overflaten. For selv om det på felleskjøkkenet tilsynelatende råder full harmoni, står det ikke så bra til på soverommene til de enkelte ekteparene.
Wam & Vennerøds opprinnelige intensjon med filmen var ikke å lage kjøkkenbenk-realisme, men heller en filmatisk spissformulering.
I filmen synger Jørn Hoel sangene «Har en drøm» og «Ei hand å holde i». Sangene ble skrevet til filmen av Svein Gundersen (musikk) og Trygve Hoff (tekst).