Jernbane i Nederland
I den moderne verden har Jernbane i Nederland blitt stadig mer aktuelt på ulike områder av samfunnet. Enten det er på det kulturelle, vitenskapelige, teknologiske eller sosiale feltet, har Jernbane i Nederland blitt et tema for stor interesse og debatt. Dens innvirkning har ikke bare vært til å ta og føle på i folks daglige liv, men har også markert et før og etter i måten organisasjoner og selskaper opererer på. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Jernbane i Nederland i ulike sammenhenger, analysere implikasjonene den har hatt på samfunnet og tilby en refleksjon over dens relevans i nåtid og fremtid.
Jernbane i Nederland består av et 2809 kilometer langt nettverk som blir vedlikeholdt av ProRail, Nederlands svar på jernbaneverket. Nettet blir brukt av en rekke private jernbaneselskaper, blant annet Veolia Transport, selv om det klart største er det statlige Nederlandse Spoorwegen.
Historie
Den første nederlandske jernbanen ble bygget og innviet i 1839, på en kort strekning mellom Amsterdam og Haarlem, og ble deretter raskt utvidet til Den Haag og Rotterdam. Den hadde opprinnelig bredspor (1945 mm), men ble omstilt til normalspor (1435 mm) i 1866.[1][2] Videre utvidelse av nettet skjedde i det 19. århundre for å forbinde resten av landet. Gjennom det 20. århundre ble hovedlinjene elektrifisert, den første var Hofpleinlijn i 1908.
Selskaper
- Nederlandse Spoorwegen (NS; Nederlandske sporveier) – Hovednettverket, samt enkelte natt-linjer og mindre trafikkerte strekninger
- Arriva Netherlands – Nordlige strekninger, østlige strekninger, sudlige strekninger samt en sentral strekning
- Syntus – østlige strekninger
- Connexxion – to mindre trafikkerte strekninger
- NS International – internasjonale tog, til Tyskland, Belgia og Frankrike
Enkelte nederlandske jernbanestasjoner blir betjent av utenlandske selskaper, blant dem:
- DB Regio, inkludert DB Regionalbahn Westfalen og DB Euregiobahn
- Prignitzer Eisenbahn (del av Arriva Germany)
Referanser
- ^ «Parovoz». Arkivert fra originalen 11. januar 2013.
- ^ «komlos spatial1» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. juli 2007. Besøkt 3. juli 2010.
