Jan Fridthjof Bernt

I dagens verden har Jan Fridthjof Bernt blitt et tema med økende interesse for mange mennesker. Enten for sin historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på samtidskulturen, har Jan Fridthjof Bernt fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi utforsker de forskjellige fasettene til Jan Fridthjof Bernt, møter vi et stort mangfold av meninger, perspektiver og følelser som får oss til å reflektere over dens betydning og mening i livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Jan Fridthjof Bernt for å oppdage dens mange dimensjoner og bedre forstå dens innvirkning på vår virkelighet.

Jan Fridthjof Bernt
Født6. juli 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Bergen
BeskjeftigelseJusprofessor Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.jur. (1968)
dr.juris (1971)
Utdannet vedUniversity of Michigan
University of Michigan Law School
Universitetet i Oslo
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[1]
Den islandske falkeorden
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen

Jan Fridthjof Bernt (født 1943) er en norsk jurist. Han er professor i juss, tidligere rektor (1996–1998) ved Universitetet i Bergen, tidligere styreleder for Holbergprisen og tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Bernt tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1968, tok doktorgrad i juss ved Universitetet i Bergen i 1971 og ble utnevnt til professor i 1980.

Han har utgitt en rekke bøker og artikler innen blant annet forvaltningsrett, kommunalrett og i generell rettsvitenskap. Bernt har vært medlem og leder for en rekke offentlige lovutvalg, blant annet utvalgene som utredet universitetsloven og kommuneloven. I 1990-årene var han medlem av arbeidsutvalget i Arbeiderpartiets landskommunalutvalg.[2]

I 2005 var Bernt preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og han er i dag visepreses i akademiet. Han både vært rektor ved Universitetet i Bergen og prodekanus ved Det juridiske fakultet.

Han ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden i 2000.[3] I 1997 ble Bernt utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden.[4]

Bibliografi

  • Med Synne Sæther Mæhle: Rett, samfunn og demokrati, Oslo 2007
  • Med Oddvar Overå: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. sept. 1992 nr. 107 med kommentarer, Oslo 1993, 4. utg. Oslo 2006
  • Lov om universiteter og høyskoler av 2005 med kommentarer, Bergen 2006
  • Med Ørnulf Rasmussen: Frihagens forvaltningsrett. Bind I. Innledning til forvaltningsretten. Dokumentoffentlighet. Informasjonsbehandling. Inhabilitet. Saksbehandling. Klage og omgjøring, Bergen 2003
  • Med Oddvar Overå og Harald Hove: Kommunalrett, Oslo 1987, 4. utg. Oslo 2002
  • Lov om universiteter og høgskoler med kommentarer, Bergen 1996, 3. utg. Bergen 2000
  • Med Asbjørn Kjønstad, Alice Kjellevold og Harald Hove: Sosial trygghet og rettssikkerhet, Bergen 1993, 2. utg. Bergen 2000
  • Med David R. Doublet: Juss, samfunn og rettsanvendelse. En introduksjon til rettsvitenskapen, Oslo 1996, 2. utg. Oslo 1999
  • Med David R. Doublet: Vitenskapsfilosofi for jurister – En innføring, Bergen 1998
  • Med David R. Doublet: Retten og vitenskapen. En introduksjon til rettsvitenskapens vitenskapsfilosofi, Bergen 1992, 2. utg., Bergen 1993
  • Avtaler med stat og kommune, Bergen 1981

Referanser

  1. ^ Bergens Tidende, side(r) 24, utgitt 22. august 2000
  2. ^ Helgesen, Vidar (1995). Partiet, makten og staten : En rapport om Arbeiderpartiets makt. Høyres Hovedorganisasjon. s. 23–24. 
  3. ^ Krüger, Kai (28. februar 2013). «Jan Fridthjof Bernt». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 18. januar 2019. 
  4. ^ Falkaordan 1997, Forseti Íslands.

Eksterne lenker

Forgjenger  Rektor ved Universitetet i Bergen
1996–1998 		Etterfølger