Det psykologiske fakultet (UiB)

Det psykologiske fakultet (UiB) er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Gjennom historien har det skapt stor interesse og intriger, og utløst debatter, undersøkelser og lidenskapelige diskusjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Det psykologiske fakultet (UiB) spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket individer, samfunn og kulturer i alle hjørner av planeten. Når vi fortsetter å utforske og oppdage mer om Det psykologiske fakultet (UiB), dens implikasjoner og dens innvirkning på den moderne verden, er det viktig å forstå dens betydning og implikasjoner på hverdagen. I denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på Det psykologiske fakultet (UiB), utforske dens historie, nåværende relevans og mulig fremtid, for å gi et helhetlig syn på dette fenomenet.

Det psykologiske fakultet.
Foto: Frode Inge Helland

Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen er Skandinavias eneste psykologiske fakultet. Det startet som et institutt i 1964 og ble eget fakultet i 1980, ved at det sammen med Det juridiske fakultet ble skilt ut fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Professor Bjørn Christiansen var den sentrale arkitekten for utbyggingen av profesjonsstudiet i psykologi og drivkraften bak opprettelsen av Det psykologiske fakultet. Det var ved opprettelsen det eneste psykologiske fakultet i Skandinavia, og er fremdeles det eneste ved et norsk universitet.

Den første dekan etter opprettelsen var professor Hallgrim Kløve, deretter fulgte professorene Tordis Dalland Evans (den første kvinnelige dekan ved et norsk universitet, 1986-1990), Geir Nielsen (1991–1992), Håkan Sundberg (1993–1998), Odd E. Havik (1999–2005), Gerd Kvale (2005–2010), Jarle Eid (2010-2017), Bente Wold (2017-2021) og Norman Anderssen (2021-).

Psykologisk fakultet består av fem institutt: Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Institutt for klinisk psykologi, Institutt for samfunnspsykologi, Institutt for pedagogikk og Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL). I tillegg inngår Senter for krisepsykologi og Centre for the Science of Learning & Technology (SLATE).

På undervisningssiden drev fakultetet i starten primært profesjonsutdanning i psykologi, det som den gang het "embetsstudiet i psykologi", og som ble startet opp i Bergen under Bjørn Christiansens ledelse i 1969. I dag er psykologisk fakultet et breddefakultet med 16 studieprogram som spenner fra psykologi både som profesjonsstudium, disiplinfag, anvendt fag innenfor arbeids og organisasjonspsykologi og helsefremmende arbeid, til logopedi, barnevern og pedagogikk. Bredden innenfor forskning er tilsvarende stor, med studier både av nevral aktivitet i hjernen, beslutningsprosesser, migrasjon, innovative behandlingsformer i helsevesenet, mobbing i arbeidslivet og skolereformer.

Det psykologiske fakultet har fem institutter og tre sentre:

  • Institutt for samfunnspsykologi
  • Institutt for klinisk psykologi
  • Institutt for biologisk og medisinsk psykologi
  • Institutt for pedagogikk
  • SLATE (Centre for the Science of Learning & Technology)
  • Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL)
  • Senter for krisepsykologi
  • Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK)

Eksterne lenker

Autoritetsdata