Jacques Gernet
Foreløpig er Jacques Gernet et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til populærkultur har Jacques Gernet blitt et punkt for konstant interesse og debatt. Over tid har interessen for Jacques Gernet økt, noe som har ført til dypere forskning og generering av diskusjoner rundt dens betydning og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Jacques Gernet, for å kunne tilby en bredere og mer detaljert visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
| Jacques Gernet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. des. 1921[1][2] Alger (Frankrike)[1] | ||
| Død | 3. mars 2018[3][4][1][2] (96 år) Vannes[1][5] | ||
| Beskjeftigelse | Sinolog, universitetslærer (1958–1992), dosent (1956–1958) | ||
| Utdannet ved | École nationale des langues orientales vivantes[6] Universitetet i Alger[6] | ||
| Far | Louis Gernet | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1979–2018) (membre ordinaire, erstattet av: Agnès Rouveret)[8][9] Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Classics and oriental studies)[10] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Ordre des Palmes académiques Prix Broquette-Gonin (1982) Offiser av Æreslegionen Prix Stanislas Julien (1972) Prix Giles (1957) | ||
Jacques Gernet (valgt kinesisk navn: 謝和耐; pinyin: Xiè Hénài; født 22. desember 1921 i Alger i Algerie, død 3. mars 2018 i Vannes i Frankrike[trenger referanse]) var en fransk sinolog.
Hans hovedverk er Le monde chinois, publisert i 1972 og oversatt til mange språk, som gir et bredt og detaljert overblikk på 900 sider over Kinas historie helt siden neolittisk tis og frem til hans egen samtid.[11]
Liv og virke
Bakgrunn
Jacques Gernet var sønn av hellenisten Louis Gernet.
Han fikk graden licence de lettres classiques (i gammelfilologi) i Alger i 1942. Han måtte avbryte studiene under annen verdenskrig og var soldat fra 1942 til 1945.
Sinolog
I 1947 ervervet han diplom i kinesisk fra École nationale des langues orientales vivantes og i 1948 fra École pratique des hautes études (EPHE).
Gernet ble så medlem av École française d'Extrême-Orient før han ble forsker ved Centre national de la recherche scientifique og stipendiat for den japanske avisen Yomiuri Shimbun.
Fra 1955 til 1976 arbeidet han som forskningsleder (directeur d'études) ved EPHE, VI. seksjon, hvortil hører École des Hautes Études en Sciences Sociales. I 1956 tokk han doktorgraden. Han samtidig med dette fra 1957 ved Faculté des lettres i Sorbonne, så som maître de conférences og fra 1959 som professor. I 1968 grunnla han Unité d'enseignement et de recherche des Langues et civilisations de l'Asie orientale (Universitetet Paris-VII), som han lededt frem til 1973.
Han ble også innvalgt i Collège de France. Fra 1975 til 1992 innehadde han lærestolen for Kinas sosial- og åndshistorie.
Den 8. juni 1979 ble han valgt inn som medlem av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres.
Gernet var medlem av Æreslegionen og kommandør av Ordre des Palmes académiques.
Under Algeriekrigen var Gernet i 1960 en av undertegnerne av De 121s manifest, som oppfordret franske soldater til å nekte å tjenestegjøre.[trenger referanse]
Skrifter
- 1949 : Entretiens du maître de dhyâna Chen-houei du Ho-tsö (668-760), Hanoi, EFEO (PEFEO, 31), .
- 1956 : Les Aspects économiques du bouddhisme dans la société chinoise du Ve au Xe siècle, Saigon, EFEO (PEFEO, 39), engl. : Buddhism in Chinese Society: An Economic History from the Fifth to the Tenth Centuries, Neuauflage: Columbia University Press, 1995, ISBN 0231114117
- 1959 : La Vie quotidienne en Chine à la veille de l'invasion mongole, Paris, Hachette, fr. Taschenbuchausgabe: Picquier Philippe, 2008, ISBN 9782877309561, engl: Daily Life in China, on the Eve of the Mongol Invasion, 1250-1276, Stanford University Press, 1962, ISBN 0804707200
- 1970 : Catalogue des manuscrits chinois de la Bibliothèque nationale, fonds Pelliot de Touen-houang, vol. 1, Paris, Bibliothèque nationale. (mit Wu Chi-yü)
- 1972 : Le Monde chinois, Paris, A. Colin
- 1982 : Chine et christianisme, action et réaction, Paris, Gallimard,
- 1994 : L'Intelligence de la Chine : le social et le mental, Paris, Gallimard.
- 2005 : La Raison des choses : Essai sur la philosophie de Wang Fuzhi (1619–1692), Paris, Gallimard.
Se også
Referanser
- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) bCo3nWcAyIwL, besøkt 3. juni 2022
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11904729g
- ^ arkiveringsdato 27. september 2013, arkiv-URL web.archive.org, www.aibl.fr
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 21576
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11904729g, besøkt 1. mai 2020
- ^ a b www.college-de-france.fr, Collège de France professor ID jacques-gernet, besøkt 1. mai 2020
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11904729g, besøkt 29. januar 2023
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023
- ^ www.aibl.fr
- ^ www.ae-info.org, AE member ID Gernet_Jacques
- ^ «Gernet, Jacques». WorldCat (på engelsk). Besøkt 17. oktober 2014.
Eksterne lenker
- Biografi hos EFEO
- Biografi hos Académie des inscriptions Arkivert 20. november 2008 hos Wayback Machine.