Igor Gouzenko

I dag er Igor Gouzenko et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med den økende betydningen av Igor Gouzenko i vårt moderne samfunn, er det avgjørende å forstå dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra Igor Gouzenko på et personlig nivå, til dets innflytelse på den globale økonomien, vil denne artikkelen utforske de ulike aspektene ved Igor Gouzenko og dens relevans i dagens verden. Gjennom en detaljert analyse av Igor Gouzenko håper vi å gi et bredere syn på dette emnet og dets betydning i dag. Les videre for å oppdage mer om Igor Gouzenko og hvordan den har formet måten vi lever på i dag!

Igor Gouzenko
Født26. jan. 1919[1]Rediger på Wikidata
Dunaevka (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk)
Død25. juni 1982Rediger på Wikidata (63 år)
Mississauga (Ontario, Canada)
BeskjeftigelseOffentlig tjenesteperson, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetDen russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Sovjetunionen
GravlagtMississauga
UtmerkelserGovernor General's Award for English-language fiction (1954) (for verk: The Fall of a Titan)
Canadian Newsmaker of the Year (1946)
Signatur
Igor Gouzenkos signatur
Igor Gouzenko på Commons

Igor Gouzenko (russisk: Игорь Сергеевич Гузенко; ukrainsk: Ігор Сергійович Гузенко; født 13. januar 1919 i Rogatsjovo ved Moskva i Sovjetunionen, død 28. juni 1982 i Mississauga i Canada) arbeidet ved den sovjetiske ambassaden i Ottawa i Canada. Han hoppet av fra Sovjetunionen den 5. september 1945 og tok med seg over 100 dokumenter som omfattet hvordan Sovjet bedrev spionasje i Vesten.

Liv og virke

Bakgrunn

Gouzenko ble født av ukrainske foreldre i landsbyen Rogatsjovo nær Dmitrov i guvernementet Moskva, 100 kilometer nordvest for Moskva.[2] Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han med i militæret og ble opplært til chifferoperatør.

I 1943 ble han stasjonert til den sovjetiske ambassade i Ottawa, der han behandlet både inngående og utgående trafikk for GRU. Stillingen gav ham innblikk i sovjetisk spionasjevirksomhet i Vesten, blant annet plasseringen av «sovende agenter» som kunne aktiviseres senere.[trenger referanse]

Avhopper

I 1945 fikk Gouzenko høre at han skulle sendes tilbake til Sovjetunionen sammen med familien sin. Han var misfornøyd med livet og politikken i hjemlandet, og ville heller bosette seg i Vesten. Han gikk først til Royal Canadian Mounted Police (RCMP), men de nektet å tro på historien hans.[trenger referanse] Han gikk deretter til avisen Ottawa Journal, men redaktøren var ikke interessert, og foreslo at han gikk til det canadiske justisdepartementet, men der var det ingen da han kom.[trenger referanse]

Livredd for at sovjetiske myndigheter hadde oppdaget at han var dobbeltagent gjemte Gouzenko sin familie hos en nabo. Gjennom nøkkelhullet så han flere sovjetiske agenter som brøt seg inn i leiligheten hans.[trenger referanse] De begynte å lete gjennom hans eiendeler, men forlot stedet da de ble konfrontert av politiet. Gouzenko bodde deretter i skjul og under beskyttelse fra RCMP.

De ble presset til å få til en diplomatisk løsning for å unngå å opprøre Sovjetunionen,[trenger referanse] som fremdeles var en alliert fra krigstiden og angivelig en politisk venn av Canada. Gouzenko og hans familie ble gitt en annen identitet av den kanadiske regjeringen av frykt for represalier fra Sovjetunionen.

Gouzenko levde resten av livet under navnet George Brown og de slo seg ned i en forstad i Toronto. Han hadde åtte barn og forfattet to bøker.

Gouzenko døde av et hjerteinfarkt i Mississauga. Hans grav ble i utgangspunktet ikke merket med noe navn. Hans kone døde i september 2001 og ble gravlagt ved siden av ektemannen. Det var først i 2002 at familien fikk satt opp en gravstein.

Referanser

  1. ^ The Canadian Encyclopedia, Canadian Encyclopedia artikkel-ID igor-sergeievich-gouzenko
  2. ^ Сколько стоит продать Родину, Дмитрий Прохоров, Olma Media Group, 2005.

Litteratur

  • The Defection of Igor Gouzenko - The Report of The Royal Commission etc.; 3 Bind, Aegean Park Press, Laguna Hills Kalifornien, November 1984, ISBN 0-89412-066-2; ISBN 0-89412-067-0; ISBN 0-89412-068-9
  • Janusz Piekalkiewicz Weltgeschichte der Spionage, Weltbild Verlag 1993, S.424