Hykleri

I dagens verden er Hykleri et tema som har fått stor aktualitet og interesse. Siden den dukket opp har den skapt debatt og diskusjon, og blitt et avgjørende punkt på forskjellige områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å krysse grenser og nå oppmerksomheten til ulike sektorer, både lokalt og globalt. Over tid har Hykleri utviklet seg og fått forskjellige konnotasjoner, noe som gjør det til et ekstremt komplekst og flerdimensjonalt emne. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå Hykleri, for å kunne adressere det bevisst og åpent, og dermed tillate berikelse og utvidelse av kunnskap rundt denne relevante problemstillingen.

Hykleri (fra substantivet en hykler og verbet å hykle) er når man utgir seg for å ha følelser eller egenskaper man egentlig ikke har.[1] Det kan også defineres som å «gi seg ut for noe annet enn man er i virkeligheten»,[2] «late som om man er moralsk, velvillig eller from»,[3] eller «gi uttrykk for strenge moralregler, men selv handle umoralsk i det skjulte».[4]

Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.

Fra Bibelen; Matt. 6,16

Etymologi

Ordets etymologi er ikke entydig bestemt, men noe tyder på at det kommer fra mellomhøytysk hüchen. Her blir det forklart som beslektet med utseende,[1] eller som å krype sammen, dukke seg eller krympe.[5]

Andre verdenskrig

I propagandakrigene som utspant seg under andre verdenskrig, beskyldte Japan USA for hykleri ved at de internerte japansk-amerikanere. Radio Tokyo la vekt på at interneringsleirene klart viste det hykleriske ved USAs påstander om å etterleve demokratiske idealer og rettsstaten. De påsto samtidig at Japan var moralsk overlegne og truet samtidig med mishandling av amerikanske krigsfanger som hevn.[6]

Religiøs og moralsk betydning

Mange trossystemer fordømmer hykleri. I noen oversettelser av Jobs bok er det hebraiske ordet chaneph gjengitt som «hykler», selv om det vanligvis betyr «gudløs» eller «profane». I den kristne bibel fordømmer Jesus de skriftlærde og fariseerne som hyklere i passasjen, kjent som Straffetalen mot fariseerne og de skriftlærde. Han forkaster også hyklere i mer generelle termer i Matteus 7:5, Bergprekenen.

På 1700-tallet var Jean Calvin kritisk overfor nikodemitter.

I den buddhistiske teksten Dhammapada kaller Buddha den som ufortjent søker et godt rykte og høy status for en tosk [7].

I islam er hykleri en alvorlig synd. Koranen advarer mot de som hevder å være troende og fredsmenn, og tror at de kan lure Gud og mennesker, men som bare lurer seg selv.[8][9]

Samtidig har hykleri vært forsvart i debatten om utslipp av klimagasser. Filosofen David C. Vogt ved Universitetet i Bergen har postulert dette slik: «Alle som er enige i at klimakrisen er et problem vil være enig i at følgende atferd realiserer moralsk verdi, og ergo er ønskelig: 1) å unngå å forårsake klimagassutslipp, 2) å bidra til å endre klimafiendtlige strukturer og handlemåter i samfunnet».[10][11] En hykler vil bryte med verdi nummer 1, men vil bidra, gjennom sin moralisering, til verdi nummer 2, og vil dermed være mer moralsk enn en som slipper ut klimagasser uten å klandrer andre for å gjøre det samme.

Se også

Referanser

  1. ^ a b hykle; Det Norske Akademis ordbok
  2. ^ Etisk oppslagsbok. Oslo: Lunde. 1984. s. 111. ISBN 8252042120. 
  3. ^ Hiorth, Finngeir (1999). Etikkordbok. Oslo: Oslo fylkeslag av Human-etisk forbund. s. 88. ISBN 8299424232. 
  4. ^ (no) «hykler» i Store norske leksikon
  5. ^ «Heuchelei». Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache. Besøkt 4. november 2013. 
  6. ^ Mizuno Takeya (2013). «An Enemy's Talk of 'Justice'». Journalism History. 39 (2): 94. 
  7. ^ Dhammapada v. 73-75: "En tosk søker ufortjent et godt rykte, forrang blant munker, autoritet over klostre og ære blant husmenn. «La både lekfolk og munker tenke at det ble gjort av meg. I alle gjerninger, store og små, la dem følge meg» – dette er toskens ambisjon. Slik vokser hans begjær og stolthet. Én er søknen etter verdslig vinning, og en ganske annen er veien til nibbāna. Med klar forståelse for dette bør ikke en munk som Buddhas elev la seg rive med av verdslig anerkjennelse, men i stedet utvikle evnen til å gi slipp.
  8. ^ Christine Huda Dodge (2009). The Everything Understanding Islam Book: A complete guide to Muslim beliefs, practices, and culture. s. 96. ISBN 9781605507248. 
  9. ^ "Allah har forseglet deres hjerter og deres ører, og over deres øyne (ligger det) et slør, og for dem er det en betydelig straff. Og blant menneskene er det noen som sier: Vi tror på Allah og den Ytterste dag, men (egentlig) tror de ikke. De forsøker å bedra Allah og de troende, men de bedrar bare seg selv, og de vet det ikke. I deres hjerter er det en sykdom, og Allah har latt deres sykdom tilta, og for dem er det en smertelig straff fordi de løy. Og når det blir sagt til dem: Stift ikke ufred på jorden, så svarer de: Vi er folk som kun stifter fred." Koranen, Al-Baqarah 8–12
  10. ^ Vogt, David Chelsom (8. september 2017). «Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering,liv og lære». Norsk filosofisk tidsskrift. 3 (på norsk). 52: 103–113. ISSN 0029-1943. doi:10.18261/issn.1504-2901-2017-03-04. Besøkt 30. desember 2022. 
  11. ^ David C. Vogt, stipendiat i filosofi, Universitetet i Bergen (2. desember 2018). «Et forsvar for hykleren». POLITISKFILOSOFI.NO : en blogg om etikk og politisk filosofi fra forskere ved Universitetet i Bergen. Besøkt 30. desember 2022.