Johan Frederik von Marschalck
I denne artikkelen skal vi analysere Johan Frederik von Marschalck og alle dens relevante aspekter i dybden. Johan Frederik von Marschalck er et tema av stor betydning i dag, siden det har en betydelig innvirkning på samfunnet, økonomien, kulturen og mange andre områder. Gjennom årene har Johan Frederik von Marschalck skapt konstant debatt og har utløst økende interesse i ulike sektorer. I denne forbindelse er det avgjørende å fullt ut forstå arten og omfanget av Johan Frederik von Marschalck, så vel som dens kort- og langsiktige implikasjoner. Derfor har denne artikkelen som mål å tilby et omfattende og detaljert syn på Johan Frederik von Marschalck, med sikte på å berike kunnskap og fremme en konstruktiv debatt rundt dette temaet av global relevans.
| Johan Frederik von Marschalck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. nov. 1618[1] Bremervörde | ||
| Død | 16. mars 1679[1] (60 år) Bergenhus festning | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Levin von Marschalck | ||
| Barn | Christian Frederik von Marschalck | ||
| Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johan Frederik (Johann Friedrich) von Marschalck, til Hutloh, Evje og Sande (født 26. november 1618 på Bremervörde, død 16. mars 1679 på Bergenhus) var godseier og Norges siste kansler.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn av den tyske kansler Levin von Marschalck (1585–1629) og hustru Judith von Marschalck (1595–1655). Han tilbrakte barndommen på farens gods ved Stade. Som ung var han forlent med et kannikkedømme i Lübeck, og i 1640 ble han hoffjunker. Senere fulgte han faren til Danmark, hvor denne gikk i tjeneste hos kong Christian IV.[2]
Karriere
Den 14. april 1652 ble han naturalisert som dansk adelsmann, og den 19. juli 1653 holdt kongen hans bryllup på Københavns slott med dronningens hoffjomfru, Margrethe Bjelke, datter av Norges kansler Jens Bjelke. Hun tok med seg herregårdene Evje og Sande i Smålenene med inn i ekteskapet.[3]
I Norge
Noen år senere flyttet ekteparet så til Norge. Etter Bjelkes død ble von Marschalck forlent med Mariakirkens prosti og Rakkestad len. I årene 1662–69 var han amtmann i Bratsberg Amt, hvoretter han ble befalingsmann på Bergenhus og norsk visekansler. I 1673 ble han utnevnt til hvit ridder. Ved svogeren Ove Bjelkes død i 1674 overtok han kanslerembedet, og ble i samme år geheimeråd, assessor i Statskollegiet og Høyesterett, samt medlem av Overhoffretten i Norge.[3]
I Norge drev han sagbruk og tømmerhandel, og ble derigjennom en velstående mann. Han eide også godset Huthloh i Niedersachsen. Johan Frederik von Marschalck døde på Bergenhus den 16. mars 1679. Kanslerembedet hadde etter innføringen av eneveldet mistet en del av sin betydning, og ble ikke gjenbesatt etter von Marschalcks død. Slekten utdøde i Norden med hans barn.
Barn
- Judith Augusta von Marschalck (etter 1653–1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, gift med generalmajor Friedrich Hermann baron von Boineburg genannt Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665–1703), hvis mor var Anna Susanna von Donop av Wöbbel, og som hadde fire brødre, tre oberster og en kaptein, som alle sto i dansk tjeneste.
- Frederik Christian von Marschalck, offiser.
- Sophie Dorothea von Marschalck (1656–1707), gift med lensgreve Otto Diderik Schack (1652–83).
- Edel Marie Sybille Marschalck (1663-1694), gift med offiseren Frantz Wilhelm von Folckersam.