Denne artikkelen vil ta for seg temaet Stiftamtmann, som har fått aktualitet i nyere tid på grunn av dets innvirkning på samfunnet. Ulike aspekter knyttet til Stiftamtmann vil bli utforsket, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på ulike områder, inkludert dens implikasjoner i menneskers daglige liv. De ulike perspektivene som finnes rundt Stiftamtmann vil bli analysert, samt mulige utfordringer og muligheter det representerer. Denne artikkelen søker å utdype kunnskapen om Stiftamtmann og generere refleksjon over dens betydning i den aktuelle konteksten.
Stiftamtmann var fra 1692 i Danmark-Norge den offisielle betegnelse for den i stiftsbyen fungerende amtmann, som sammen med stiftets (bispedømmets) biskop utgjorde stiftsøvrigheten.[2] I Norge var det fire av dem, én i Christiania (som også kunne titulere seg «Vice-stadholder» og stod noe over de andre), Christiansand, Bergen og Trondhjem. Under disse stod amtmennene; under disse igjen fogdene.[3]
Opprinnelig var stiftsamtmannen ikke kun amtmennenes, men også de øvrige kjøpstadmyndigheters foresatte. Han skulle våke over kongens regalier og rettigheter, samt påse at kongens befalinger og forordninger ble overholdt.[4] Han skulle også passe på at stiftets biskop ikke forfaldt til vranglære eller forargerlig levnet. Denne overordnede rolle tapte med tiden en del av sin betydning.
I Norge falt benevnelsen bort i 1918 og ble erstattet med fylkesmann.[5]