Hornfuglfamilien

I dag er Hornfuglfamilien et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Siden oppstarten har Hornfuglfamilien vært gjenstand for interesse og debatt i ulike kretser, og generert alle slags meninger og perspektiver. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien eller dens innflytelse på populærkulturen, forblir Hornfuglfamilien et tema for konstant studier og diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hornfuglfamilien, og analysere dens betydning og virkning i dag.

Hornfuglfamilien
Knopphornfugl, Rhyticeros cassidix (Indonesia)
Nomenklatur
Bucerotidae
Rafinesque, 1815
Populærnavn
hornfuglfamilien[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenBucerotiformes
Økologi
Antall arter: 62
Habitat: trelevende og terrestrisk, fra tropisk regnskog til halvørken
Utbredelse: Afrika, Syd-Asia og Melanesia
Inndelt i

Hornfuglfamilien (Bucerotidae) er en familie i ordenen Bucerotiformes (hornfugler). De 62 artene (flere er nylig oppdaget og mangler norsk navn) i familien deles inn i to underfamilier; neshornfugler (60 arter i 15 slekter) og maskehornravner (2 arter i 1 slekt).

Evolusjon

Basert på fossile funn regner man med at hornfugler må ha utviklet seg under eocen, men det er svært få fossile data før miocen, og selv da er informasjonen sparsom og lite informativ.[2] Det eksisterer flere hypoteser om hvordan hornfuglfamilien utviklet seg, og de fleste ser ut til å være enige om at hornravner er søstergruppen til neshornfugler og at den tidlige utviklingen tok til i Afrika.[2]

Kinnaird & O’Brien (2007) favoriserer synet på en hypotetisk progenitor, som de kaller «proto-Buceros». De ser for seg en stor, terrestrisk kjøttetende hornfugl, som nedstammer fra hornravnlignende forfedre og gav opphav til endemiske afrikanske taxa, som Tockus og Tropicranus, og mer skogtilpassede fruktetende linjer som emigrerte til Asia. I Asia skjedde det omfattende radiering, som senere førte til re-innvandring til Afrika, der Ceratogymna og Bycanistes oppsto fra re-innvandrende arter.[3] Kinnaird & O’Briens modell er mer eller mindre sammenfallende med topologiene som ble gjenvunnet i de fylogenetiske analysene Gonzalez et al. publiserte i 2013.[4]

Etymologi

Familienavnet Bucerotidae følger av slektsnavnet Buceros og betyr med horn som en okse. Det stammer fra det greske uttrykket boukerōs (βουκερως), som består av forstavelsen bous (βους = okse) og endelsen kerōs (κερως = horn).[5] Slektsnavnet er således opphav til både det vitenskapelige familienavnet Bucerotidae og ordensnavnet Bucerotiformes.[5]

Typearten er neshornfugl (B. rhinoceros), som derav er opphav til gruppenavnet for underfamilien Bucerotinae.[5]

Biologi

Rødmaskehornravn (Bucorvus leadbeateri)
Rødnebbtoko (Tockus erythrorhynchus)
Indiahornfugl (Ocyceros birostris)

Beskrivelse

Hornfugler er mellomstore til svært store fugler med karakteristiske lange, nedoverkrummede hornlignende nebb med hul hjelm på overnebbet, brede avrunda vinger, og lang stjert. Artene måler 30–120 cm.[6] Hos flere arter av neshornfugler er nebbet, hvis konstruksjon er hul, enormt stort.[6] Og man har lenge antatt at hjelmen har en akustisk funksjon,[7] men noen arter bruker den også som et våpen i regulære luftkamper. Hjelmen utvikler seg først etter at artene blir kjønnsmodne, og den blir vanligvis størst hos hanner. Det er derfor plausibelt å anta at hjelmen også er en indikator for seksuell kjønnsmodenhet, noe som er tilfellet for andre arkosaurer.[8]

Utbredelse og habitat

Hornfuglene hører i hovedsak hjemme i den afrotropiske og orientalske faunaregionen, men noen arter finnes også i Australasia. Habitatet består hovedsakelig av tropiske og subtropiske løvskoger, spesielt eviggrønn skog, men noen arter finnes også i tempererte skoger og på skogbevokst savanne og halvørken.[6]

Atferd

Hornfugler regnes i hovedsak som frugivore, men artene eter en blanding av animalsk og vegetabilsk føde, selv om den enkelte arten typisk har en preferanse for enten frukt eller smådyr.[6] Maskehornravner er primært terrestrisk anlagt, mens neshornfugler gjerne er trelevende.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kemp (2016).[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Ikke alle arter har rukket å bli navngitt på norsk.

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ a b Naish, D. 2012. Birds. In Brett-Surman, M. K., Holtz, T. R. & Farlow, J. O. (eds) The Complete Dinosaur (Second Edition). Indiana University Press (Bloomington & Indianapolis), pp. 379-423. ISBN 978-0253357014
  3. ^ Margaret F. Kinnaird & Timothy G. O'Brien (2007). The Ecology and Conservation of Asian Hornbills: Farmers of the Forest, pp. 315. University of Chicago Press, Chicago. ISBN 978-0226437125
  4. ^ Gonzalez, J.-C. T., Sheldon, B. C., Collar, N. J. & Tobias, J. A. 2013b. A comprehensive molecular phylogeny for the hornbills (Aves: Bucerotidae). Molecular Phylogenetics and Evolution 67, 468-483.
  5. ^ a b c Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  6. ^ a b c d e Kemp, A.C. (2016). Hornbills (Bucerotidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-05-06
  7. ^ Alexander, G. D., D. C. Houston, and M. Campbell. A possible acoustic function for the casque structure in hornbills (Aves: Bucerotidae). Journal of Zoology 233.1 (1994): 57-67.
  8. ^ Hone, D. W. E., Naish, D. & Cuthill, I. C. 2012. Does mutual sexual selection explain the evolution of head crests in pterosaurs and dinosaurs? Lethaia 45, 139-156.

Eksterne lenker