Harald Ulrik Sverdrup
I dagens verden har Harald Ulrik Sverdrup blitt et grunnleggende element som påvirker ulike aspekter av vårt daglige liv. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, kan ikke viktigheten av Harald Ulrik Sverdrup undervurderes. Fra dens innvirkning på helse og velvære til dens innflytelse på økonomien og miljøet, spiller Harald Ulrik Sverdrup en avgjørende rolle i måten vi lever og samhandler med verden rundt oss. Derfor er det viktig å fullt ut forstå alle aspekter knyttet til Harald Ulrik Sverdrup, for å ta informerte beslutninger og bygge en bærekraftig og velstående fremtid. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved Harald Ulrik Sverdrup og dens relevans i dagens samfunn.
.jpg)
Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957) var en norsk oseanograf og meteorolog som gjorde flere viktige teoretiske oppdagelser på disse feltene. Han var professor ved Det geofysiske institutt i Bergen, direktør for Scripps Institute of Oceanography i California, direktør for Norsk polarinstitutt og professor II i geofysikk ved Universitetet i Oslo og dekanus for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunn og utdannelse
Han var sønn av teologen Edvard Sverdrup (1861–1923) og Maria Vollan (1865–1891), og bror til pedagog Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) og ingeniør Leif Sverdrup (1898–1976).
Sverdrup var elev først på Latinskolen i Bergen (1901)[10] før han tok examen artium i 1906 ved Kongsgaard skole i Stavanger[11] der familien flyttet i 1901. Etter studier ved Universitetet i Oslo med cand.real. i 1914 og noen års opphold i Leipzig, disputerte han for dr.philos. i 1917.[12] I Leipzig studerte han blant annet under professor Vilhelm Bjerknes.
Virke
Fra 1918 til 1925 ledet Sverdrup de vitenskapelige undersøkelsene under Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. Han var assistent ved Carnegieinstituttets avdeling for jordmagnetiske undersøkelser i Washington i 1922, og tilknyttet som forsker på deltid («Research Associate») ved samme institutt i 1926 og perioden 1928-1940.)[12]
I 1926 ble han utnevnt til professor i geofysikk ved Det geofysiske institutt, Bergens museum (senere innlemmet i Universitetet i Bergen).
Da Chr. Michelsens Institutt i Bergen startet sin virksomhet i 1930, var Sverdrup en av de tre første vitenskapsmennene som arbeidet ved instituttet.
I 1931 deltok Sverdrup i den australskfødte polarforsker Hubert Wilkins' kuriøse arktisekspedisjon med den utrangerte amerikanske ubåten «Nautilus» fra første verdenskrig. Etter ekspedisjonen ble Nautilus senket utenfor Askøy.
Med permisjon fra Det geofysiske institutt ble Sverdrup direktør for Scripps Institute of Oceanography (SIO) i California i 1936, og på grunn av andre verdenskrig hadde han den stillingen helt til 1948. Ved SIO utviklet han blant annet – i samarbeid med Walter Munk – den første eksisterende bølgevarslingsmodellen. Den ble benyttet under de alliertes invasjon i Normandie. Mens han var i California var han også hovedforfatter til det oseanografiske standardverket The oceans, som ble utgitt første gang i 1942.
Da han kom hjem igjen, fortsatte han sine bidrag til oseanografi, havforskning og polarforskning. Han ble direktør for Norsk Polarinstitutt, og fra 1949 professor II i geofysikk ved Universitetet i Oslo. Han var den første som ble professor II i Norge, og innledet dermed tradisjonen med at ledere og de høyest rangerte forskerne i instituttsektoren hadde bistillinger som professor ved universitetet.[13]
Som professor II ved universitetet ble han i 1954 valgt til dekanus for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og satt i vervet til 1957. Som dekanus sto han bak «Sverdrup-planen» som medførte en storstilt utbygging av universitetene i Oslo og Bergen tidlig på 1960-tallet.
Hedersbevisninger
Både en måleenhet, to geografiske steder og et forskningsfartøy har blitt oppkalt etter Harald Ulrik Sverdrup:
- Sverdrup-enheten som brukes for å uttrykke volumet av vanntransport i havstrømmer[14] – 1 Sv = 106 m3 per sekund.
- Sverdrupisen på Nordaustlandet, Svalbard
- H.U. Sverdrupfjella i Dronning Maud Land
- Forsvarets forskningsinstitutts største forskningsfartøy har navnet MS «H.U. Sverdrup II»
Bibliografi (utvalg)
- Der nordatlantische Passat, doktoravhandling, Leipzig 1917
- Blandt rentsjuktsjere og lamuter, i R. Amundsen: Nordostpassagen, 1921
- Tre aar i isen med “Maud”. Med et tillæg om en slædereise rundt Tsjuktsjerhalvøen, 1926
- Hvorledes og hvorfor med “Nautilus”, 1931
- The Oceans, Their Physics, Chemistry and General Biology (saman med M. W. Johnson og R. H. Fleming), New York 1942
- Oceanography for meteorologists, New York 1942
- Havlære. Alminnelig havlære, vannmasser og strømforhold utenfor norskekysten, 1952
- Dagbok over utført arbeid 1/1–1919 – 19/1–1921. Maudexpeditionen 1. januar – 14. april 1919, 6. september 1920 – 19. januar 1921, Norsk Polarinstitutt, Tromsø
- Brev og andre papir i arkiva ved Scripps, Geofysisk Institutt UiB, Norsk Polarinstitutt, RA, NBO, Ahlmannarkivet Vetenskapsakademien Stockholm
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Harold Ulrik Sverdrup, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harold-Ulrik-Sverdrup, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1057566586, besøkt 16. oktober 2015
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Harald U. Sverdrup, Munzinger IBA 00000008115, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58998
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Свердруп Харальд Ульрик, besøkt 26. februar 2017
- ^ www.nasonline.org
- ^ ssag.se
- ^ Gold Medal Recipients
- ^ www.agu.org
- ^ «Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929». Arkivert fra originalen 25. april 2014. Digitalarkivet
- ^ Stavanger Aftenblad: «Kongsgård-studenter fra 1906», 3. september 1957 s.4.
- ^ a b «Harald Ulrik Sverdrup». Norsk polarhistorie. Besøkt 10. mai 2021.
- ^ «Vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Oslo 1813–1984», Forum for universitetshistorie
- ^ Eldevik, Tor; Haugan, Peter Mosby (2020). «That’s a lot of water». Nature Physics. 4 (på engelsk). 16: 496–496. ISSN 1745-2481. doi:10.1038/s41567-020-0866-0. Besøkt 10. mai 2021.
Litteratur
- Polarårboka 1957 (minneord av Helge Ingstad)