I dagens verden har Alf Brodal blitt et tema av stor betydning og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på hverdagen, påvirker Alf Brodal en rekke aspekter av livene våre. Gjennom årene har Alf Brodal blitt utforsket og debattert fra flere perspektiver, og generert et bredt spekter av meninger og teorier rundt emnet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Alf Brodal og dens uunngåelige relevans i den moderne verden, og tilby en detaljert og objektiv visjon av dens mange fasetter.
Alf Brodal | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. jan. 1910[1]![]() Oslo | ||
Død | 29. feb. 1988[1]![]() Bærum | ||
Beskjeftigelse | Professor, anatom, lege ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Barn | Per Alf Brodal | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Royal Academy of Medicine of Belgium Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1952) Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1975)[2] |
Alf Brodal (født i Kristiania 25. januar 1910, død 29. februar 1988) var en norsk anatom (lege), prosektor, professor ved Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Brodal var prorektor ved Universitetet i Oslo fra 1967 til 1969. Han regnes for å være en av de viktigste norske hjerneforskere.
Han ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 1980.
Han var far til Per Alf Brodal, også professor i anatomi.