Edvard Sverdrup
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Edvard Sverdrup, for å oppdage alle dens hemmeligheter, historier og kuriositeter. Edvard Sverdrup er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien, og det er ikke rart, siden dets betydning og innvirkning på livene våre er ubestridelig. På denne måten vil vi utforske ulike aspekter ved Edvard Sverdrup, fra opprinnelsen til dens relevans i dag, gjennom dens implikasjoner i samfunn, teknologi og kultur. Gjør deg klar til å fordype deg i en fascinerende reise gjennom Edvard Sverdrup, og oppdag alt som gjør dette emnet til en uuttømmelig kilde til kunnskap og følelser.
| Edvard Sverdrup | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juni 1861[1] Balestrand[1] | ||
| Død | 21. jan. 1923[2] (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog | ||
| Utdannet ved | Bergen Katedralskole | ||
| Far | Harald Ulrik Sverdrup | ||
| Søsken | Jakob Sverdrup Georg Sverdrup Hersleb Sverdrup | ||
| Barn | Leif Sverdrup Harald Ulrik Sverdrup Mimi Sverdrup Lunden Einar Sverdrup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Edvard Sverdrup (født 1861 i Balestrand, død 1923) var en norsk teolog og kirkeleder.
Sverdrup var en tid lærer på folkehøgskolen i Sogndal og deretter sogneprest i Sulen i Bergen og Rennesø ved Stavanger. Da Det teologiske menighetsfakultetet ble opprettet i 1907, ble han knyttet til fakultetet som professor i kirkehistorie.[3] I årene 1911–1923 var han formann i Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
Han var sønn av Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891) og bror til statsråd Jakob Liv Rosted Sverdrup.
Sverdrup har skrevet Fra Norges kristenliv. Den norske Lutherstiftelse og Det norske lutherske Indremisjonsselskap 1868-1918. Kristiania 1918.
Referanser
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no
- ^ Bergens Tidende, utgitt 22. januar 1922
- ^ Nome, John (1904-1980) (1958). Brytningstid: Menighetsfakultetet i norsk kirkeliv : den historiske bakgrunn og grunnleggelsestiden. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 202.