Riksarkivet (Sverige)

I dagens verden inntar Riksarkivet (Sverige) en sentral plass i samfunnet, enten det er på et personlig, politisk, sosialt eller kulturelt nivå. Dens betydning ligger i dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, så vel som dens rolle i historien og menneskelig utvikling. Over tid har Riksarkivet (Sverige) vært gjenstand for debatt, studier og refleksjon, skapt motstridende meninger og lidenskapelige diskusjoner. Fra dens innvirkning på økonomien til dens rolle i individuell identitet, har Riksarkivet (Sverige) vist seg å være et tema av universell interesse som inviterer oss til å reflektere over hvem vi er og hvor vi er på vei. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Riksarkivet (Sverige), analysere dens betydning og dens innvirkning på verden i dag.

Riksarkivet (RA) er Sveriges nasjonale arkiv. Sjefen kalles riksarkivarie.

Riksarkivet er en av Sveriges eldste myndigheter, med røtter i middelalderen og 1500-tallet. Axel Oxenstierna grep inn i arkivforholdene gjennom å fastsette en kanselliordning 18. oktober 1618. Han foreskrev hvordan «det gamla kansliet», dvs. Riksarkivet, skulle være organisert. Dermed ble Riksarkivet formelt etablert som et selvstendig embetsorgan innen det kongelige kanselliet.

Arbeidsområdet ble begrenset fra begynnelsen til det kongelige kanselliet, men fra 1800-tallets slutt fikk Riksarkivet også oppgaver med arkivoppbyggingen hos andre sentrale og lokale myndigheter. Et selvstendig embetsverk ble det først i 1878. Hos Riksarkivet finnes siden 1953 også statsheraldikeren.

Kilder

Eksterne lenker