Grønnstilk
I våre dager er Grønnstilk et tema med økende interesse i samfunnet. Betydningen av Grønnstilk har vært reflektert på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Meninger og perspektiver på Grønnstilk er varierte og ofte kontroversielle, noe som har skapt konstant debatt rundt dette temaet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske relevansen av Grønnstilk i dag, og analysere implikasjonene og mulige konsekvenser. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på personlige relasjoner, er Grønnstilk et tema som ikke etterlater noen likegyldige.
| Grønnstilk | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Tringa glareola | |||
| Populærnavn | |||
| grønnstilk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Tringa | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmark | ||
| Utbredelse: | Europa og Asia | ||
Grønnstilk (Tringa glareola) er en langbent snipefugl med proporsjoner som en rødstilk, men i mindre format, og med kortere, gråsvart nebb. Grønnstilken blir mellom 18 ½ og 21 cm lang, og har et vingespenn på mellom 35 og 39 cm.
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[2] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[3] og klassifiseringen til Banks (2012)[4].
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae,
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Scolopacinae,
- Tringinae, 2 tribus, 5 slekter, 19 arter
- Phalaropodini, 2 slekter, 3 arter
- Tringini, 3 slekter, 16 arter
- Xenus, monotypisk
- Actitis, 2 arter
- Tringa, 13 arter
- T. ochropus, skogsnipe
- T. solitaria, eremittsnipe
- T. brevipes, sibirvandresnipe
- T. incana, alaskavandresnipe
- T. semipalmata, willetsnipe
- T. flavipes, gulbeinsnipe
- T. erythropus, sotsnipe
- T. nebularia, gluttsnipe
- T. melanoleuca, plystresnipe
- T. totanus, rødstilk
- T. glareola, grønnstilk
- T. stagnatilis, damsnipe
- T. guttifer, sakhalinsnipe
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Referanser
- ^ BirdLife International. 2016. Tringa glareola. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22693247A86689640. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22693247A86689640.en. Downloaded on 17 May 2018.
- ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
- ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
- ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.
Eksterne lenker
- (en) grønnstilk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) grønnstilk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) grønnstilk hos Artsdatabanken
- (sv) grønnstilk hos Dyntaxa
- (en) grønnstilk hos Fauna Europaea
- (en) grønnstilk hos Fossilworks
- (en) grønnstilk hos ITIS
- (en) grønnstilk hos NCBI
- (en) Kategori:Tringa glareola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Tringa glareola – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tringa glareola – detaljert informasjon på Wikispecies
