I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Færøyenes kommuner og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Færøyenes kommuner vært et tema for debatt og refleksjon på ulike felt, enten det er innen populærkultur, politikk, vitenskap eller teknologi. Opp gjennom historien har Færøyenes kommuner hatt en betydelig innflytelse på måten mennesker samhandler med hverandre og miljøet rundt dem. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene som gjør Færøyenes kommuner til et så relevant og stadig utviklende tema.
Færøyske kommuner er det laveste lovpålagte administrative og folkevalgte nivået på Færøyene, og deler øygruppen inn i 29 administrative områder, kommuner (færøysk: kommunur). Kommunene dekker til sammen ca. 120 byer og bygder. Om lag halvparten av befolkningen bor i hovedstaden Tórshavnar kommuna.
Kommunene har i utgangspunktet ansvar for en rekke offentlige tjenester, som barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. Interkommunalt samarbeid er utbredt på de fleste tjenesteområder, ettersom den gjennomsnittlige kommunestørrelsen er liten. Trender som sentralisering, økende forventninger til offentlige tjenester og en aldrende befolkning i periferien har aktualisert spørsmålet om kommunesammenslåinger.[1][2][3]
Kommunene er fra 2013 underlagt det færøyske Sosialdepartementet.[4]
Tórshavn fikk kommunalt selvstyre i 1866, og ble Færøyenes første kommune. I 1872 ble hele øygruppen inndelt i kommuner, som i begynnelsen var forstanderskap for de enkelte prestegjeldene. Tórshavn beholdt sitt kommune selvstyre gitt gjennom en særlov.
Frem til midten av 1900-tallet ble en rekke sogn utskilt som egne kommuner. Den hittil siste kommunedelingen skjedde i 1954, da Hósvík ble utskilt fra Hvalvík. På Suðuroy og Sandoy har kommuneinndelingen vært uforandret siden 1928 og 1930.
Siden begynnelsen av 1990-årene har flere regjeringer har hatt som mål å redusere antallet kommuner, for å kunne delegere flere oppgaver.[5] I 1998 kom en regjeringsoppnevnt kommisjon et anbefalt minstekrav på 2 000 innbyggere for å bestå som en egen kommune.[6] I 2005 og 2009 slo 21 kommuner seg sammen med én eller flere nabokommuner. Ved en landsdekkende folkeavstemning i mai 2012 tok velgerne stilling til et forslag om 7 kommuner, men ingen så nær som Vágar fikk flertall.
Kommunene ledes av et folkevalgt kommunestyre, på færøysk kalt bý- eller bygdarráð. Kommunestyret kan titulere seg selv «bystyre» når kommunen har over 1 500 innbyggere.[7]
Kommunestyret velger en borgarstjóri, «borgermester», for fire år. Ettersom færøyske valg er personvalg, er borgermesteren vanligvis den som fikk flest personstemmer i seneste valg. Kandidaten med nest flest stemmer blir viseborgermester. Skjønt mange lokalpolitikere er partimedlemmer, er partipolitiske lister sjeldne i kommunestyrevalg utenfor Tórshavn og Klaksvík. Kommunestyrer på Færøyene har få medlemmer sammenlignet med kommuner på tilsvarende størrelse i Norge og Sverige.[8][9]
Kommunens administrasjonssjef, på færøysk kalt kommunustjóri eller kommunuskrivari, er en offentlig tjenestemann med samme funksjon som en rådmann (administrasjonssjef) i Norge.
Alle kommunene er fra 1. januar 2014 organisert i en felles arbeidsgiverorganisasjon, Kommunufelagið.[10]