Færøyinger

I dagens verden har Færøyinger blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på politikk, økonomi, kultur eller samfunnet generelt, har Færøyinger klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige dimensjonene til Færøyinger, fra dets historiske opphav til dets nåværende implikasjoner, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.

Færøyinger
NasjonalitetKongeriket Danmark
Antall
()
Områder med stor befolkning
Færøyenes flagg Færøyene ≈50 000 [1][2]
Danmarks flagg Danmark 21 687 [3]
Norges flagg Norge 1 981 [4]
Islands flagg Island 800 [5]
Språk
Færøysk, dansk
Religion
Protestantisk kristendom
Relaterte etniske grupper
Dansker, nordmenn, svensker, islendinger, skotter, irer
Færøyinger på Commons

Færøyinger er en etnisk gruppe med tilhørighet til Færøyene. Færøyingenes nasjonalspråk er færøysk. Ved folketellingen i 2011 anså opptil 97 % av rundt 50 000 fastboende på Færøyene seg selv som etniske færøyinger.[1] I tillegg bor et betydelig antall færøyinger i Danmark og andre nordiske land.

Færøyingene nedstammer fra norrøne landnåmsmenn, som antas å ha kommet fra Norge og fra norrøne bosetninger på De britiske øyer (norrøn-gælere). DNA-analyser viser at færøyske menns Y-kromosomer er 87 % skandinaviske, mens færøyske kvinners arvemateriale (mtDNA) er 84 % skotsk-irsk (keltisk).[6][7] DNA-analyser av islendinger viser lignende resultater.[8]

Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark. Hjemmestyreloven av 1948 anser alle fastboende danske statsborgere på Færøyene som færøyinger.[9]

Færøyingene kaller seg selv «føroyingar» (uttales ). På dansk kalles de «færinger». Benevnelser som «færing» og «færøyværing» forekommer på norsk, men den normerte formen er «færøying».[10]

Referanser

  1. ^ a b «MT1.5.2 Fólk eftir tjóðskapi, faðir- og móðirføðilandi, ríkisborgaraskapi og øki» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 4. mai 2020. 
  2. ^ «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 4. mai 2020. [død lenke]
  3. ^ «Færøske unge flygter til Danmark», Politiken, 30. august 2006
  4. ^ Persons with immigrant background by immigration category, country background and sex. 1 January 2009
  5. ^ Opplysninger fra Hagstofu Íslands til Færøyenes representasjonskontor i Reykjavík per 1. januar 2008. «Føroyingar í Íslandi: Fólkatal, aldursbýti og ættarlið» (PDF) (på færøysk). Føroya landsstýri. Besøkt 26. september 2024. 
  6. ^ Jørgensen, Tove H., Buttenschön, Henriette N., Wang, August G., Als, Thomas D., Børglum, Anders D. og Ewald, Henrik (2004). «The origin of the isolated population of the Faroe Islands investigated using Y chromosomal markers». Human Genetics (på engelsk). 115 (1): 19–28. doi:10.1007/s00439-004-1117-7. 
  7. ^ Als, Thomas D., Jørgensen, Tove H., Børglum, Anders D., Petersen, Peter A., Mors, Ole og Wang, August G. (2006). «Highly discrepant proportions of female and male Scandinavian and British Isles ancestry within the isolated population of the Faroe Islands». European Journal of Human Genetics (på engelsk). 14 (4): 497–504. doi:10.1038/sj.ejhg.5201578. 
  8. ^ Helgason, Arnar, Sigurðardóttir, Sigrún, Gulcher, Jeffrey R., Ward, Ryk og Stefánsson, Kári (2000). «mtDNA and the origin of the Icelanders: deciphering signals of recent population history». American Journal of Human Genetics (på engelsk). 66 (3): 999–1016. PMC 1288180 Åpent tilgjengelig. PMID 10712214. doi:10.1086/302816. 
  9. ^ «Lov om Færøernes Hjemmestyre» (på dansk). Retsinformation.dk. Besøkt 26. september 2024. «Som Færing anses den, der har dansk Statsborgerret og er hjemmehørende paa Færøerne.» 
  10. ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet. Besøkt 7. juni 2020.