I dag har interessen for Franz Xaver Richter økt betydelig, ettersom flere og flere søker informasjon og kunnskap om dette temaet. Franz Xaver Richter har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt, og har skapt diskusjoner og debatter på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske Franz Xaver Richter videre, og analysere dens innvirkning, relevans og implikasjoner i dagens verden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Franz Xaver Richter blitt et tema av interesse for mennesker i alle aldre og fra ulike fagfelt. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Franz Xaver Richter og dens innflytelse på hverdagen vår.
Franz Xaver Richter | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. des. 1709[1][2][3][4]![]() Holešov[5][3][6] | ||
Død | 12. sep. 1789[1][2][3][7]![]() Strasbourg | ||
Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist, dirigent, musikkpedagog, orkesterleder, teoretiker, sanger ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Gravlagt | Cimetière Saint-Gall de Strasbourg[8] | ||
Franz (František) Xaver Richter (1709–1789) var en mährisk komponist som i likhet med flere representanter for Mannheimerskolen fikk betydning for utviklingen av den førklassiske symfonien.
Fra 1740 til 1747 var Richter visekapellmester hos fyrstabbed Anselm Reichlin von Meldegg til Kempten i Allgäu. I denne perioden publiserte han seks av sine symfonier i Paris. Fra 1747 var han i Mannheim som komponist, fiolinist og bass-sanger ved det berømte hoffkapellet til kurfyrst Karl Theodor av Bayern. I 1769 etterfulgte han Joseph Garnier som kapellmester i Cathédrale Notre-Dame i Strasbourg. I Frankrike kalte han seg François-Xavier Richter. Ifølge et brev fra Wolfgang Amadeus Mozart til faren Leopold datert 2. november 1778 drakk Richter tett.[9] I samme brev skriver Mozart at han hadde hørt en «sjarmerende» messe av Richter. For Mozart satt det langt inne å rose andre, så han har nok satt stor pris på Richters messe.[10]
I sine verk knyttet Richter sammen barokke stilmidler med elementer fra den galante stilen.
Kjente elever var Carl Stamitz, František Xaver Pokorný, Joseph Martin Kraus og Ferdinand Fränzel (1767–1833).